Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:711 (2005-2006) Innlevert: 31.03.2006 Sendt: 03.04.2006 Besvart: 21.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen
Ulf Isak Leirstein (FrP): I debatten på TV2s Tabloid torsdag 30. mars svarte finansministeren unnvikende på om hun mente innkjøp fra utlandet ville skape press i norsk økonomi. Jeg ber derfor om svar på følgende:Mener finansministeren kjøp fra utlandet som sykehusutstyr, IKT-utstyr til universiteter og høyskoler, forskningsutstyr til universiteter og høyskoler, riksveiinvesteringer utført av utenlandske entreprenører, forsvarsanskaffelser som transportfly og sykehjems- og studieplasser i utlandet vil føre til at renten øker?
Kristin Halvorsen: Når Finansdepartementet vurderer utviklingen i norsk økonomi framover, tas det hensyn til at ulike poster på statsbudsjettet har ulik virkning på innenlandsk etterspørsel. For eksempel vil utgifter til bistand ha lavere etterspørselvirkninger enn bevilgninger til samferdsel. Ved utformingen av budsjettpolitikken tas det dermed hensyn til den problemstillingen som reises i spørsmålet. Selv om kunnskap om utgiftenes virkning på norsk økonomi er til hjelp ved utformingen av den økonomiske politikken, kan slike hensyn likevel ikke overta for de politiske prioriteringene av ulike formål innenfor en forsvarlig totalramme. Ved kjøp av utstyr fra utlandet vil vi også måtte bruke norske ressurser for å få glede av utstyret. Vi har for eksempel lite nytte av IKT-utstyr, dersom ikke noen transporterer utstyret dit det skal brukes, monterer det, betjener det og vedlikeholder det. Etter norsk lov om offentlig anskaffelser har staten for øvrig ikke anledning til å diskriminere mot enkeltleverandører. Det gjelder også mot norske leverandører.Handlingsregelen tar hensyn til at staten må spare for å stå bedre rustet til å møte fremtidige pensjonsutbetalinger. Utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (tidligere Statens petroleumsfond) utgjør i dag bare rundt en tredel av de pensjonsrettighetene folk har tjent opp. Vi har også et ansvar for at våre barn og barnebarn bør få nyte godt av verdiene fra utvinning av oljeressursene. Ved at vi over tid bare bruker den forventede realavkastningen av fondet innebærer handlingsregelen at vi ivaretar hensynet til kommende generasjoner. Siden hver krone i oljepengebruk i dag vil bety tilsvarende mindre økonomisk rom til å dekke fremtidige forpliktelser, vil det ikke ha betydning om oljepengene brukes i utlandet eller går til innenlandske formål.