Ulf Isak Leirstein (FrP): Gründervirksomhet og nyskaping er viktig for samfunnet. Uforutsigbarheten, misvisende informasjon og rot ved SkatteFUNN-ordningen har skapt problemer for mange gründere. Finansministeren har instruksjonsrett både overfor Brønnøysundregistrene, Statens innkrevingssentral og ligningsmyndighetene.
Vil finansministeren bruke sin instruksjonsrett og stanse de åpenbare urimelige gebyrer og problemer skatteordningen har skapt før enkeltmenneskene som er så sterkt rammet av SkatteFUNN-rotet, blir helt nedbrutt?
Begrunnelse
I forbindelse med Soria Moria-erklæringen ble det hevdet at Regjeringen Stoltenberg skulle ta enkeltmenneskene og deres problemer på alvor. Statens eget SkatteFUNN-rot førte til at enkelte gründerselskaper verken fikk innsendt regnskap, styrets årsberetning eller revisors årsberetning til Brønnøysundregistrene innen tidsfristen. Dette utløste store og urimelige forsinkelsesgebyrer, som de personlig er blitt innkrevd for ved tvangsinndrivelse og utleggsforretninger gjennom Statens innkrevingssentral. Årsaken til denne situasjonen er, som finansministeren skulle være vel kjent med, Statens SkatteFUNN-ordning. Myndighetene har fått flere henvendelser fra fortvilte gründere som har forklart og dokumentert den umulige situasjon de uforskyldt er kommet inn i.
Bakgrunnen for problemstillingen er at SkatteFUNN-sekretariatet i 2002 og 2003 feilinformerte gründere om hvorvidt ubetalt egeninnsats kunne inngå i beregningsgrunnlaget for Skattefunn. At slik feilinformering fant sted, er grundig dokumentert på nettsiden www.skattefunnfadesen.no. Blant annet har SkatteFUNN-sekretariatets leder Ragnhild Rønneberg åpent innrømmet dette. Det er videre helt på det rene at forvaltningen ved SND reiste rundt og avholdt informasjons- og veiledningsmøter om Skattefunn, for revisorer, banksjefer, næringslivsledere og gründere der egeninnsatsen var selve hovedpoenget. Det er også vel dokumentert at forvaltningen ved SND uoppfordret oppsøkte gründere, ikke bare på deres arbeidsplasser, men også i deres private hjem i sin iver etter å predikere dette med egeninnsatsen som var hovedbudskapet når Skattefunn ble lansert, og oppfordret gründerne på det sterkeste til å søke. Dersom gründerne ikke søkte, fulgte SND opp med flere telefon oppringinger, og nærmest nødet dem til å søke på noe gründerne i utgangspunktet ikke trodde på, og derfor ikke hadde tenkt å søke på.
Når gründerne etter "press" fra forvaltningen overtales til å søke, og etter flere måneders grundig og nøye gjennomgang og veiledning fra veilederne i Norges forskningsråd, SND og revisorer, blir godkjent i alle kontrolledd som Norges forskningsråd, statsautorisert revisor og ligningskontor, og deretter blir utbetalt store pengesummer samtidig som de er lovet mer SkatteFUNN-midler de påfølgende godkjenningsårene, er det jo ikke rart at gründerne budsjetterer og handler i tråd med dette. Da blir det helt uholdbart at staten flere måneder senere plutselig gjør helomvending og forlanger pengene tilbake etter at gründerne har investert og forpliktet seg for millioner av kroner av egne midler, samt de utbetalte SkatteFUNN-midlene, og dessuten har gjort seg avhengige av de ytterlige lovede SkatteFUNN-midlene for å fremme prosjektene. At staten plutselig forlanger de utbetalte midlene tilbakebetalt, og samtidig nekter utbetaling av de lovte SkatteFUNN-midler årene etter, stiller gründerne i en helt umulig økonomisk situasjon - samtidig som staten viser en uakseptabel uforutsigbarhet.
Når gründerne på bakgrunn av SkatteFUNN-ordningen som de er blitt viklet inn i, ikke klarer å innlevere regnskap, styrets årsberetning og revisors årsberetning, er det helt urimelig at forvaltningen deretter skal straffe ofrene ved å ilegge dem store gebyrer. Problemet er jo forårsaket av statens egen SkatteFUNN-ordning.