Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:722 (2005-2006)
Innlevert: 04.04.2006
Sendt: 04.04.2006
Besvart: 21.04.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Da utvalget som skulle utrede kunnskapen om at norske pasienter kunne ha blitt smittet med hepatitt C ved blodoverføring før 1993 ble nedsatt, var kritikken mot helsemyndighetene fra flere hold svært alvorlig, både med tanke på at det kun var 9-10 år siden siste blodoverføring med hepatitt C var skjedd og med tanke på smittefaren fra ellers symptomfrie personer.
Hvorfor har ikke Stortinget fått forelagt utvalgets konklusjoner som en egen sak, og gitt mulighet til selv å ta stilling i saken?

Begrunnelse

På bakgrunn av kunnskapen om at norske pasienter kunne ha blitt smittet med hepatitt C ved blodoverføring før 1993, oppnevnte det daværende Helsedepartementet et utvalg som skulle utrede saken i august 2003. Utvalgets mandat var å gjennomgå helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av pasienter som kunne ha blitt smittet med hepatitt C-virus gjennom blodoverføring i perioden 1988-1994. Utvalget, som avga sin rapport 16. mars 2004, anbefalte som ett av flere tiltak at det ble opprettet en særskilt erstatningsordning for hepatitt C-smittede, og at det gis erstatning etter reglene i den ordinære pasientskadeerstatningsordningen.
2. mars 2006 offentliggjorde Helse- og omsorgsdepartementet en pressemelding der det heter at det ikke blir opprettet en særskilt erstatningsordning for mennesker som er smittet med hepatitt C etter blodoverføring i perioden 1988-1994. I begrunnelsen henvises det til blant annet behandlingen av St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.
Det ble der gjort en vurdering knyttet til den generelle behandlingen av erstatningskrav fra ulike grupper i samfunnet. Hovedkonklusjonen i meldingen er at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav. Rimelighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Rapporten "Transfusjonssmitta med hepatitt C - ei utgreiing om ansvar, omfang og erstatning" ble avgitt 16. mars 2004. Stortinget ble orientert om hovedpunktene i utvalgets utredning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004). Videre ble Stortinget informert om departementets oppfølging av rapporten i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

De fleste problemene utvalget fokuserte på, er blitt fulgt opp i arbeidet med gjennomføringen av EUs bloddirektiv i Norge. Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) trådte i kraft 8. februar 2005. Blodforskriftens krav vil bidra til at ingen i framtiden skal smittes med hepatitt C, hiv eller andre smittsomme sykdommer gjennom blodoverføring.

Utvalget foreslo i rapporten at det ble innført en ny samordnet erstatningsordning for transfusjonssmittede. I februar 2006 ble det besluttet at det ikke skal etableres en egen erstatningsordning for denne gruppen. Det ble lagt til grunn ved vurderingen at det ikke bør opprettes en særordning, hvor én gruppe behandles i henhold til andre kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre pasientgrupper som har blitt skadet i helsetjenesten. Ved vurderingen er det også sett hen til St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Hovedkonklusjonen i meldingen er at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav. Rimelighetsbaserte erstatningskrav skal kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen.

I St.prp. nr. 72 (1998-99) foreslo Justisdepartementet at alle som ved blodoverføring innen helsevesenet var blitt smittet med hepatitt C, burde gis en billighetserstatning uavhengig av om det var noe å bebreide helsevesenet. Ved behandlingen av proposisjonen i oktober 1999 sluttet Stortinget seg til Justisdepartementets tilrådninger om at det burde gis billighetserstatning til alle som var blitt smittet med hepatitt C, og at slik erstatning skulle utbetales etter en individuell vurdering av den enkelte sak. Jeg har fått opplyst at alle som har søkt billighetserstatning på dette grunnlag, har fått slik erstatning.

Stortinget vil bli endelig orientert om saken i Revidert nasjonalbudsjett.