Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:723 (2005-2006)
Innlevert: 04.04.2006
Sendt: 04.04.2006
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 18.04.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Statsministeren skal lede FN-panelet som skal foreslå tiltak for å reformere og styrke det operasjonelle arbeidet. Det gir noen muligheter. Det foreligger forslag om å slå sammen en rekke FN-organisasjoner til tre hovedstrukturer: utvikling, humanitære oppgaver og miljøoppgaver. Kvinners rolle og fokus i FN er i dag for usynlig, har for lite midler og lav deltakelse.
Hva vil statsministeren gjøre for å styrke kvinners rolle i FN, og vurderer han at en egen hovedstruktur innen FN kan bidra til å nå dette målet?

Begrunnelse

FNs kvinnekommisjon har nylig avsluttet sitt møte og feiret sitt femtiende år, men kvinner har fremdeles ikke full juridisk og/eller faktisk likestilling i noe land. Vi ser en økende grad av feminisering av fattigdom, og kvinner rammes hardt av AIDS. Kvinners menneskerettigheter brytes hver dag over hele verden. Vold mot kvinner og kvinners manglende reproduktive rettigheter er store strukturelle problem. Selv om Kvinnekonvensjon er underskrevet av 182 land, har den i en rekke land ikke ført til implementering og endringer i lovverket, og kvinner er underrepresentert i maktposisjoner og beslutningsorgan i de aller fleste land i verden. Det er derfor av stor viktighet at kvinners livsbetingelser og status løftes opp når FN skal gjennomføre reformer. Spørsmålet om det er behov for en egen kvinneorganisasjon som en av hovedstolpene, bør reises og drøftes. Da kan oppfølging av kvinnekonferansen i Beijing og forpliktelser gjort av FN i 2000 og 2005 få en annen tyngde enn det som er situasjonen i dag.
FNs arbeid i forhold til mer enn 50 pst. av verdens befolkning er fragmentert og preget av prosjektbasert jobbing fremfor helhet.
"Mainstreaming" har blitt et honnørord som brukes i festtaler, men som ikke følges godt nok opp i forhold til strukturelle forhold innen FN-systemet.
I dag gjøres deler av jobben av UNIFEM, underlagt UNDP, med lite ressurser og få ansatte sett i forhold til den jobben som bør og skal gjøres. UNIFEM gjør en meget bra jobb med små midler, men dette viktige arbeidet må få mer fokus, midler og ansatte. I tillegg arbeider organisasjoner som UNICEF, UNFPA, WHO, UNHCR med kvinnespørsmål. Det er behov for å gi arbeidet med kvinnespørsmål bedre status, kapasitet, økonomi og tydeligere mandat i FN-organisasjonen. Statsministeren har nå mulighet til å være med på et arbeid som kan bedre situasjonen for verdens kvinner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Spørsmålet ble overført fra statsministeren.

Statsministeren deler fullt ut representanten Ågot Valles analyse av hvor viktig likestilling og kvinners rettigheter er for utviklingsprosessen og engasjementet for at innsatsen på dette området må bli større.

Forrige uke deltok statsministeren på det første møtet i FNs høynivåpanel for bedre sammenheng på områdene utvikling, humanitære spørsmål og miljø. Statsministeren hadde i denne forbindelse også konsultasjoner med lederne i FNs ulike organisasjoner. I diskusjonene framholdt statsministeren at FNs tusenårsmål kan ikke nås uten at jenter og kvinner blir involvert langt bedre.

Det tredje tusenårsmålet handler som kjent direkte om likestilling og kvinners rettigheter, Vi har på langt nær nådd delmålet om at like mange jenter som gutter skal få grunnleggende utdannelse. Fristen for å nå dette delmålet gikk ut allerede i 2005. Dette tjener som illustrasjon på at det er behov for et krafttak for å fremme like rettigheter for begge kjønn internasjonalt.

Soria Moria-erklæringen forplikter Regjeringen på dette området. Dette tar vi alvorlig. Noen få eksempler: Norge var sammen med bl.a. UNIFEM og Verdensbanken tidligere i år medarrangør for et internasjonalt seminar om hvordan arbeidet for tusenårsmålene kan innrettes bedre for å fremme kvinners livssituasjon. Regjeringen har nylig lagt fram en handlingsplan om vår oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. I vår tilleggsproposisjon for budsjettet for 2006 er likestilling en integrert del av vår styrkede FN-satsning, og UNIFEM er en av organisasjonene som får økte ressurser av flertallsregjeringen. Vi har påbegynt arbeidet med en handlingsplan om kvinner og likestilling i utviklingsarbeidet.

Det er riktig at ett av forslagene som er spilt inn som bakgrunn for FN-panelets arbeid, er løsere eller tettere sammenslutninger av organisasjoner som arbeider innen samme tematiske område.

Statsministeren har i sitt arbeid i forhold til panelet foreløpig ikke tatt stilling til om sammenslåinger og nye hovedstrukturer og organer i FN er veien å gå. Spørsmålet vi må vurdere nærmere, er om løsningen er å lage nye strukturer for å styrke FNs innsats på ulike områder, eller om vi snarere bør konsentrere oss om å styrke eksisterende organer. Panelet har ikke begynt å drøfte om FNs organisasjonskart bør tegnes på nytt.

Statsministeren tror uansett at arbeidet med å fremme kvinners rettigheter og deltakelse er for viktig til å bli overlatt til en organisasjon alene. Som representanten Valle selv påpeker, gjennomsyrer likestilling arbeidsfeltet til mange FN-organisasjoner.

Statsministeren vil bidra til å sette fokus på likestillingsspørsmål i panelets arbeid, og at statsministeren håper at panelet kan komme med et bidrag til å styrke FNs arbeid for fremme kvinners rettigheter og livsvilkår. Dette er et område der Norge står for klare verdier og der vi har viktige erfaringer å bidra med internasjonalt.