Skriftlig spørsmål fra Jon Lilletun (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:727 (2005-2006)
Innlevert: 04.04.2006
Sendt: 05.04.2006
Besvart: 19.04.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jon Lilletun (KrF)

Spørsmål

Jon Lilletun (KrF): Kan Regjeringen garantere at nasjonale regjeringer etter de pågående forhandlingene om "domestic regulations" i WTO/GATS fortsatt vil ha full frihet til å bruke f.eks. reklameforbud, bevillingsordninger, monopol og regulering av salgstider som virkemidler i alkoholpolitikken, eller kan noen slike virkemidler bli utsatt for press gjennom WTO/GATS, f.eks. ved at de blir underlagt nødvendighetstesting?

Begrunnelse

Det har i lengre tid vært en debatt om hvilke virkninger WTO-avtalene vil få for bl.a. landbruk og miljø. Det har ikke vært noen tilsvarende debatt om de konsekvensene disse handelsavtalene kan få for helse- og sosialpolitikken, spesielt ikke hva avtalene vil bety for de alkoholpolitiske virkemidlene. Særlig fokus bør her rettes mot de nasjonale og lokale myndigheters muligheter til å regulere produksjon, salg og markedsføring av øl, vin og sprit, begrunnet i hensynet til velferd og folkehelse.
I lys av de siste tallene fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), fortjener de alkoholpolitiske sidene av WTO-avtalene stor oppmerksomhet. WHO betegner alkohol som en av klodens "top five killers", dvs. en av de viktigste årsakene til dårlig helse og tidlig død. Som helsebelastning ligger alkohol på høyde med tobakk og høyt blodtrykk.
I utviklingsland med lav dødelighet er alkohol sykdomsårsak nummer én, ifølge WHOs beregninger. Dette er med andre ord et betydelig utviklingspolitisk tema, ikke minst her i landet, hvor vi har definert fattigdomsbekjempelse og bedre helse som to prioriterte oppgaver for bistandspolitikken.
Temaet har også stor innenrikspolitisk betydning, siden Norge kanskje er det landet i verden som har gått lengst i å bruke restriktive tiltak for å begrense alkoholskadene, helt i tråd med det moderne forskning anbefaler. Mange av de alkoholpolitiske tiltakene som har gitt god effekt i Norge, og som utviklingsland kan høste samme gevinster av, er tiltak som står veldig utsatt til i et frihandelssystem som WTO: Bevillings- og lisensordninger, begrensning av åpningstider og antall utsalg samt restriksjoner på reklame og markedsføring.
Forhandlingene rundt domestic regulations og disciplines on domestic regulations handler nettopp om nasjonale og lokale myndigheters anledning til å bruke slike reguleringer av markedskreftene. Jeg forutsetter at Utenriksdepartementet har konsultert alkoholpolitisk ekspertise underveis i forhandlingene de siste årene, men for å være en aktiv forhandlingspart må våre posisjoner baseres på en grundig gjennomgang. Som alkoholpolitisk foregangsland er det viktig for Norge å få avklart hvilke virkninger GATS-avtalene etter hvert kan få på alkoholpolitikken. Det er grunn til å minne om at det er bred politisk enighet om alkoholpolitikken i Norge, en enighet som er bekreftet i Stortinget og i offentlige dokumenter ved mange tilfeller.
Samtidig er det viktig å få avklart om GATS-forhandlingene vil påvirke utviklingslandenes alkoholpolitiske handlingsfrihet i framtida. Den pågående forhandlingsrunden, Doha-runden, er nettopp kalt Utviklingsrunden i WTO, der utviklingslandenes spesielle behov skal stå i fokus. Da er det et paradoks at resultatet i verste fall kan bli at landene i sør mister muligheten til å føre en alkoholpolitikk begrunnet i hensynet til folkehelsa. Da kan prisen de betaler for Utviklingsrunden i WTO i form av redusert helse og velferd bli dramatisk høy i de neste tiårene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge deltar i forhandlingene om mulige nye disipliner for innenlandske reguleringer med utgangspunkt i gjeldende norsk politikk på aktuelle sektorer, herunder behovet for virkemidler i alkoholpolitikken.

Det er ingenting som tyder på at det vil bli forhandlinger om spørsmål som begrenser bruken av norske virkemidler i alkoholpolitikken.

Den eneste tjenestesektoren som anses å berøre norsk alkoholpolitikk er distribusjonstjenester.

Norge har ikke forpliktet seg på distribusjon av alkohol. Det er heller ikke aktuell politikk å fremme noe nytt norsk tilbud på dette området. Hva andre land måtte ønske å påta seg av forpliktelser, er opp til dem.

For øvrig vil jeg også vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 726 (2005-2006).