Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:728 (2005-2006)
Innlevert: 04.04.2006
Sendt: 05.04.2006
Besvart: 19.04.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det blir undertiden hevdet at det er svært mange offentlige ansatte som arbeider med problemstillinger knyttet til landbruket, enten i kommunal, fylkeskommunal eller statlig sektor.
Hvor mange ansatte regner statsråden med at det arbeider i offentlig sektor knyttet til jord- og skogbruk, og har antallet hatt den samme prosentvise nedgangen som nedgangen i antall jord- og skogbrukere?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Landbruks- og matdepartementet forvalter politikken innenfor en sektor som har et bredt samfunnsansvar som er av avgjørende betydning for enkeltmennesker og næringsliv over hele landet. Styrings- og forvaltningsoppgavene som springer ut fra jord- og skogbruk er mange og sammensatte. Matproduksjon, skogbaserte næringer og landbruksbaserte tilleggsnæringer er sentrale i den samlede verdiskapningen i Norge. Landbruket er helt sentralt når det gjelder å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret og utvikle lokalsamfunnene over hele landet. Med å definere landbruket bredt kan næringen beholde sin rolle som motor i utvikling av næringslivet og bidra til nyskaping og innovasjon innenfor så varierte områder som bioenergi, ny matproduksjon og bygdeutvikling.

Det ligger i dette at de ansatte i offentlig sektor, på henholdsvis sentralt og regionalt nivå og på kommunalt nivå, arbeider med svært sammensatte porteføljer som i større eller mindre grad spenner over hele spektret av strategiske og konkrete problemstillinger relatert til jord- og skogbruket. Det er en desentralisert struktur i sektoren, og oppgaveløsningen er således fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer.

På sentralt statlig nivå har Landbruks- og matdepartementet 165 årsverk fordelt på arbeidsoppgaver knyttet til hele politikkområdet innenfor sektoren. Dette medfører gjennomføring av nasjonal politikk så vel som oppfølging av internasjonale forpliktelser, herunder implementering av direktiv og forordninger i henhold til EØS-avtalen. Statens landbruksforvaltning (SLF), som er departementets utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og Mattilsynet (MT), som skal sikre forbrukerne kvalitet og trygghet på det landbruket leverer i hele kjeden fra jord til bord, har henholdsvis 187 og 1 371 årsverk (pr. 31. desember 2005). Videre er det mange årsverk tilknyttet ulike forskningsinstitusjoner i sektoren som også arbeider med problemstillinger relatert til jord- og skogbruk. For sammenhengens skyld vil jeg også peke på at det anvendes vesentlige ressurser utenfor offentlig sektor til arbeid med spørsmål relatert til jordbruks- og skogsnæringen, for eksempel i Innovasjon Norge.

På regionalt statlig nivå ligger ansvaret for oppgaver innenfor jord- og skogbruk hos fylkesmennene, som administrativt er underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fylkesmennene skal formidle nasjonal landbruks- og matpolitikk generelt og i forhold til kommunene spesielt. Fylkesmennene skal bidra til at kommunene styrker sin rolle som landbrukspolitisk aktør. I fylkesmannsembetene er det om lag 500 årsverk innenfor landbruksområdet. Jeg gjør her for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er delegert oppgaver innenfor dette området til fylkeskommunen, med unntak av Møre og Romsdal hvor det for tiden pågår enhetsfylkeforsøk. Det er gjennomført flere reformer knyttet til fordeling av oppgaver på de forskjellige forvaltningsnivå og som en følge av dette er en rekke oppgaver overført til kommunene. Kommunene har selv ansvaret for å allokere tilstrekkelig ressurser til å utføre de oppgavene som de er pålagt i medhold av lov og forskrift. Staten har således per i dag ingen samlet oversikt over antall årsverk knyttet til arbeid med oppgaver relatert til jord- og skogbruk i kommunene.

Det følger av ovennevnte at det ikke lar seg gjøre å oppstille en forenklet sammenheng mellom nedgang i antall bruk og aktive utøvere innenfor jord- og skogbruk og det antall årsverk som samlet sett er involvert i håndtering de mangeartede oppgaver som springer ut av denne næringen. Jord- og skogbruket avleder en rekke problemstillinger i hele kjeden fra den enkelte næringsdrivende, via næringsmiddelindustrien og frem til forbruker. Videre gjør internasjonaliseringen innenfor sektoren at vi som ansvarlig myndighet står overfor svært komplekse utfordringer som på mange områder krever mer og andre typer ressurser enn tidligere. I denne sammenheng vil jeg gjerne nevne at landbruket har hatt økende produktivitetsvekst de siste årene, og at det er svært høy innovasjonsgrad i sektoren. Avslutningsvis vil jeg peke på at det er gjennomført store omstillinger innenfor sektoren de senere år bl.a. ved etableringen av SLF og MT, der det har vært rettet særskilt oppmerksomhet mot å hente ut gevinster i form av forvaltningsmessige ressursbesparelser. Tilsvarende har det vært store regelverksreformer, for eksempel utforming av ny matlov, som har hatt samme fokus.