Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:733 (2005-2006)
Innlevert: 05.04.2006
Sendt: 05.04.2006
Besvart: 20.04.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I statsbudsjettet for 2006 er det satt av 1 355 mill. kr til kjøp av riksvegferjetjenester. I forbindelse med statens kjøp av disse tjenestene settes det krav til ytelser, kapasitet, sikkerhet og ev. miljø. Ved flere riksvegferjesamband er det registrert sterkt varierende regularitet over langt tid.
Hvordan vil statsråden på en bedre måte sikre at vilkår knyttet til kjøp av ferjetjenester faktisk blir oppfylt av ferjeselskap?

Begrunnelse

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Samferdselsdepartementet heter det bl.a. om kjøp av riksvegferjetjenester:

"Ved statens kjøp av riksvegferjetjenester settes det krav til ytelser, kapasitet, sikkerhet og ev. miljø i forbindelse med tildeling av løyve/kontrakt. Det er rederienes ansvar å sørge for at kravene blir oppfylt, uten at tilskuddsmyndighetene legger føringer på hvordan selskapene skal klare å oppfylle kravene."

Trafikanter ved flere riksvegferjesamband har over lang tid møtt kansellering av enkelte ferjeavganger med redusert kapasitet, lange køer og forsinkelse som resultat. Jeg viser bl.a. til sambandet Moss-Horten og sambandet Halhjem-Sandvikvåg i Hordaland.
Det er åpenbart nødvendig å føre tilsyn med at fergeoperatører faktisk leverer de tjenester som løyve eller kontrakt forutsetter. Mangelfull levering påfører trafikantene merkostnader og ulemper og bør få konsekvenser for operatør, dersom mangel forekommer hyppig og/eller i stort omfang. Jeg viser til pågående arbeid innenfor luftfarten med forsterking av passasjerenes rettigheter. Det vil etter mitt syn være naturlig at både tilsynsordning og trafikantrettigheter forsterkes også innenfor innenlands rutegående fergetrafikk, særlig der bilferge erstatter veg.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg ser på riksvegferjene som en del av vegnettet og er derfor svært opptatt av at tilbudet er godt og at regulariteten er som forutsatt.

Statens vegvesen forhandler som kjent med de aktuelle rederiene om størrelsen på det årlige tilskuddet. I disse forhandlingene fastlegges ruteplan for de enkelte sambandene. For å sikre en best mulig standard for trafikantene benyttes så godt som alt tilgjengelig ferjemateriell i den daglige driften. Dette innebærer at det i liten grad finnes tilgjengelige reserveferjer. De reserveferjene som er tilgjengelige er ofte små og i liten grad tilpasset dagens trafikk.

Beklageligvis inntreffer uforutsette hendelser i ferjedriften. Dette kan være tekniske problemer eller andre uhell som gjør at fartøy ikke kan benyttes i kortere eller lengre perioder. Slike hendelser vil føre til redusert tilbud. Statens vegvesen, i samarbeid med rederiene, søker i slike tilfeller å redusere ulempene mest mulig ved eventuelt å flytte fartøy mellom samband slik at ulempene blir minst mulig for trafikantene. Rederienes inntekter består av tilskudd fra staten og av billettinntekter fra trafikantene. Dette innebærer at deres samlede inntekter blir redusert dersom antall trafikanter reduseres. Det er min oppfatning at ferjeselskapene etter beste evne prøver å utnytte ferjemateriellet optimalt.

Noen ferjesamband er nå konkurranseutsatt og flere vil bli konkurranseutsatt i årene fremover. I kontraktene som benyttes i denne forbindelse, er det innarbeidet trekk for ikke utførte avganger. Dette betyr at rederiene vil få redusert inntektene dersom den forutsatte ruteplanen ikke blir gjennomført. I tillegg vil disse kontraktene være utformet slik at rederiene beholder billettinntektene.