Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det har blitt avdekket at kjøttbransjen ikke har noen varlingsplikt til Mattilsynet dersom de oppdager farlige bakterier som f.eks. E. coli og at det er opp til den enkelte bedrift å avgjøre om produksjonen skal fortsette.
Vil statsråden innføre en varslingsplikt til Mattilsynet i de tilfeller hvor det er bedriftene selv som oppdager denne typen bakterier?

Svar

Sylvia Brustad: Spørsmålet er overført fra landbruks- og matministeren.

Om varsling til Mattilsynet

Det medfører ikke riktighet at det ikke foreligger varslingsplikt til Mattilsynet ved funn av farlige bakterier. Varslingsplikten er imidlertid generell og ikke knyttet opp til en bestemt bakterie som for eksempel E. coli O103.
Matlovens utgangspunkt er at det er forbudt å omsette et næringsmiddel som ikke er trygt, se loven § 16. Matloven § 5 om etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak slår fast at det er virksomheten som har ansvar for at alle relevante bestemmelser og krav etter loven blir fulgt, herunder selvfølgelig også kravet om næringsmiddeltrygghet.
Ved grunn til mistanke om eller fare for helseskadelige næringsmidler, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten. Virksomheten har også plikt til å iverksette tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stansing av omsetning og tilbaketrekking.
Mattilsynet har ansvar for tilsyn og kontroll med virksomhetene, men har også et ansvar for å pålegge virksomheten å tilbaketrekke, destruere mv dersom virksomheten ikke i tilstrekkelig grad gjennomfører sine forpliktelser etter loven. Mattilsynet har også ansvar for tilstrekkelig og relevant informasjon til allmennheten.
E. coli (Escherichia coli) er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr. Slike tarmbakterier må være i tarmen vår for at vi skal fungere og er normalt ufarlige. Men det finnes også noen "sinte" varianter, blant annet EHEC-gruppen, også kalt "hamburgerbakterien", som kan gi opphav til alvorlig sykdom. Innenfor EHEC-gruppen finnes flere ulike såkalte serotyper som bl.a. O103 Forekomsten av slike "sinte" bakterier i norske husdyrbesetninger er anslått å være lav.
Virksomhetene har plikt til å kartlegge alle mulige farer i virksomheten og gjennomføre tiltak for å ha kontroll med disse. Ved funn av "sinte" bakterier må det forhindres at råvarer som inneholder slike mikroorganismer inngår i produksjonen. Rå næringsmidler kan likevel, selv om de er produsert i overensstemmelse med gjeldende hygienekrav, inneholde små mengder skadelige mikroorganismer. Dersom næringsmidlet ikke er ment å skulle spises rått, vil mikroorganismene normalt bli uskadeliggjort gjennom behandling som bestråling eller varmebehandling.
Funn av slike små mengder mikroorganismer innebærer ikke nødvendigvis at det foreligger fare for et helseskadelig næringsmiddel. Det ville derfor ikke gi noen mening om alle funn av slike mikroorganismer skulle varsles til tilsynsmyndigheten etter matloven § 6. Virksomheten forutsettes å ha en viss kunnskap om hva som kan representere en virkelig fare for næringsmiddeltryggheten.
Dersom virksomheten derimot oppdager en særskilt farlig bakterie som det i tillegg er mer usikkert om er eller vil bli uskadeliggjort gjennom prosesseringen, foreligger det klart varslingsplikt etter § 6. Dersom en må anta at næringsmidlet skal spises rått, vil det også lettere foreligge en varslingsplikt.
Mattilsynet ønsker i lys av E. coli-saken en kritisk gjennomgang av produksjonen av spekemat med tanke på å finne kritiske kontrollpunkter som sikrer produksjonen ytterligere. Det vil bli diskutert med bransjen om slike kontrollpunkter og andre tiltak skal innarbeides i en nasjonal bransjestandard for spekepølseproduksjon.

Om overvåking av bakterier

Mattilsynet forvalter i dag ca. 70 overvåkings-, kartleggings- og kontrollprogrammer som har til formål å gi oss generell oversikt over forekomsten av ulike fremmedstoffer og mikroorganismer i matvarer, dyr, planter eller innsatsvarer. Eksempler er overvåking av salmonella og campylobacter i levende dyr og matvarer, TSE (Transmissible spongiforme encephalopathier/prionsykdommer) i storfe og sau samt en rekke andre programmer. Som en følge av funnet av E. coli O103 i spekemat, vil Mattilsynet gjennomføre et kartleggingsprogram for farlige E. coli-bakterier på småfe og storfe for å få en bedre oversikt over situasjonen på dette området i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar