Svein Flåtten (H): I departementets høringsnotat av 4. april 2006 om endrede oppgavefrister i skatte- og avgiftslovgivningen, følges verken regnskapsbransjens henstillinger eller Skattedirektoratets anbefalinger når det gjelder særlig utvidelser av frister for merverdiavgiftsoppgaver, men også for andre frister. Den foreslåtte endring for 3. termin merverdiavgiftsoppgaver, er ikke tilstrekkelig i forhold til de årsaker som begrunner utvidelse.
Ser ikke statsråden andre hensyn enn de provenymessige i forhold til de 186 000 småforetak det her er snakk om?
Begrunnelse
Særlig etter merverdiavgiftsreformen har svært mange nye, mindre foretak blitt avgiftspliktige. De aller fleste har assistanse av regnskapsførere for sin regnskapsførsel. Det er imidlertid ikke gjort noen endringer eller tilpasninger i frister som følge av en annen sammensetning av de avgiftspliktige. Særlig regnskapsførerbransjen sliter med å overholde fristene. Det krever tid å få inn nok informasjon fra mange små klienter og det krever tid å produsere oppgavene. Dette gjelder særlig merverdiavgiftsfrister, men også andre, som årsoppgaver og lønns- og trekkoppgaver. Regnskapsførerbransjen har lojalt fulgt opp Altinn-prosjektet, men uten å få del i de innsparinger som ligger i dette. Det er overraskende at forslaget i høringsnotatet ikke i større grad tar inn over seg de praktiske problemer for småbedriftene som er behørig dokumentert fra regnskapsførerbransjen. Dette hadde vært en god anledning uten for store kostnader til å vise at man er positiv til landets titusener av mindre virksomheter. Dette kunne vært aktiv næringspolitikk i praksis.
Stedet foreslår departementet at etterskuddsskatt for bedrifter nå skal betales inn tidligere, i bare 2 terminer og faktisk før bedriftene har innlevert sin selvangivelse om våren! Dette utgjør en proveny og renteinntekt for staten på 250 mill. kr.
Forslagene i høringsnotatet betyr derfor en netto kostnadsbelastning for norsk næringsliv på over 200 mill. kr.
Forslaget i høringsnotatet ser helt bort fra sterke henstillinger fra næringslivets interesseorganisasjoner og fra Skattedirektoratet, tar bare ensidig provenyhensyn og gir samlet et svært dårlig resultat for norsk næringsliv både med hensyn til frister og kostnader.