Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:759 (2005-2006)
Innlevert: 07.04.2006
Sendt: 10.04.2006
Besvart: 24.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): I departementets høringsnotat av 4. april 2006 om endrede oppgavefrister i skatte- og avgiftslovgivningen, følges verken regnskapsbransjens henstillinger eller Skattedirektoratets anbefalinger når det gjelder særlig utvidelser av frister for merverdiavgiftsoppgaver, men også for andre frister. Den foreslåtte endring for 3. termin merverdiavgiftsoppgaver, er ikke tilstrekkelig i forhold til de årsaker som begrunner utvidelse.
Ser ikke statsråden andre hensyn enn de provenymessige i forhold til de 186 000 småforetak det her er snakk om?

Begrunnelse

Særlig etter merverdiavgiftsreformen har svært mange nye, mindre foretak blitt avgiftspliktige. De aller fleste har assistanse av regnskapsførere for sin regnskapsførsel. Det er imidlertid ikke gjort noen endringer eller tilpasninger i frister som følge av en annen sammensetning av de avgiftspliktige. Særlig regnskapsførerbransjen sliter med å overholde fristene. Det krever tid å få inn nok informasjon fra mange små klienter og det krever tid å produsere oppgavene. Dette gjelder særlig merverdiavgiftsfrister, men også andre, som årsoppgaver og lønns- og trekkoppgaver. Regnskapsførerbransjen har lojalt fulgt opp Altinn-prosjektet, men uten å få del i de innsparinger som ligger i dette. Det er overraskende at forslaget i høringsnotatet ikke i større grad tar inn over seg de praktiske problemer for småbedriftene som er behørig dokumentert fra regnskapsførerbransjen. Dette hadde vært en god anledning uten for store kostnader til å vise at man er positiv til landets titusener av mindre virksomheter. Dette kunne vært aktiv næringspolitikk i praksis.
Stedet foreslår departementet at etterskuddsskatt for bedrifter nå skal betales inn tidligere, i bare 2 terminer og faktisk før bedriftene har innlevert sin selvangivelse om våren! Dette utgjør en proveny og renteinntekt for staten på 250 mill. kr.
Forslagene i høringsnotatet betyr derfor en netto kostnadsbelastning for norsk næringsliv på over 200 mill. kr.
Forslaget i høringsnotatet ser helt bort fra sterke henstillinger fra næringslivets interesseorganisasjoner og fra Skattedirektoratet, tar bare ensidig provenyhensyn og gir samlet et svært dårlig resultat for norsk næringsliv både med hensyn til frister og kostnader.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I brev 3. desember 2004 ble Skattedirektoratet bedt om å gjennomgå oppgave- og betalingsfristene i skatte- og avgiftslovgivningen med sikte på mulig samordning og utsettelse av enkeltfrister. Som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe, som i en rapport av 20. juni 2005 foreslo gjennomføring av enkelte endringer på kort sikt, og en nærmere utredning av enkelte mer vidtgående endringer.
Departementet har foreløpig ikke tatt endelig stilling til hvordan arbeidsgruppens forslag til mer vidtgående endringer bør følges opp, men har i tråd med anbefalingene i rapporten sendt på høring forslag om å utsette fristen for betaling av tilleggsforskudd og å gi lengre frist for levering av lønns- og trekkoppgaver. Når det gjelder fristen for levering av årsoppgave for merverdiavgift, har departementet foreslått en romsligere frist enn det som fulgte av arbeidsgruppens rapport.
Når det gjelder utvidelse av fristen for levering av tomånedlig merverdiavgiftsoppgave, har departementet ikke gått like langt som det arbeidsgruppen foreslo. De næringsdrivende er i dag gitt en betydelig rentefri kreditt i perioden fra terminens slutt til oppgave- og betalingsfristen (1 måned og 10 dager), og jeg ønsker derfor i utgangspunktet ikke ytterligere utsettelser av disse fristene. Av hensyn til regnskapsførernes behov for å kunne avvikle normal sommerferie har departementet likevel foreslått å utvide fristen for 3. termin med 10 dager, jf. høringsnotatet punkt 2.
Etter min mening bør hensynet til regnskapsførernes arbeidssituasjon ideelt sett telle med, men ikke være avgjørende for fastsettingen av de avgiftspliktiges oppgave- og betalingsfrister. Det er mer naturlig å ta slike hensyn ved vurderingen av hvordan arbeidsgruppens forslag om utredning av mer vidtgående endringer bør følges opp. Jeg viser i den sammenheng til at arbeidsgruppen har foreslått en videre utredning av blant annet felles årsrapportering (samleoppgave for merverdiavgift og skatt), felles oppgave- og betalingsmottak for skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift og løpende innbetaling (a konto) av skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.
Forslaget om å framskynde betalingen av etterskuddsskatten bygger ikke på forslag fra arbeidsgruppen, men er et uttrykk for et ønske om større grad av samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Det er ikke urimelig at overskuddsskatten for et aksjeselskap betales noe nærmere opp til opptjeningen av overskuddet. Dette vil også minske risikoen for at selskapets betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet, hvilket igjen vil bidra til å redusere skatterestansene for de etterskuddspliktige.
Dette er foreløpige synspunkter. Jeg vil vurdere alle de aktuelle temaene på nytt etter høringen.