Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:771 (2005-2006)
Innlevert: 12.04.2006
Sendt: 18.04.2006
Besvart: 25.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 639 17. mars 2006, som ble besvart 27. mars av finansministeren. Svaret er dessverre ikke tilstrekkelig konkret, og jeg ønsker derfor presist svar på følgende: Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå gjort for noen år siden (på oppdrag av Dagens Næringsliv), viser at avkastningen av oljefondet bør brukes til avgiftskutt hvis målet er å styrke konkurranseutsatt industri.
Er finansministeren enig i denne vurderingen?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor.

Statistisk sentralbyrå publiserte i Økonomiske analyser 4/2001 artikkelen "Makroøkonomiske virkninger av ulike måter å bruke realavkastningen av Petroleumsfondet på". I beregningene ble det bl.a. forutsatt konstant valutakurs. Beregningene gir dermed ikke et fullstendig bilde av virkningene av økt oljepengebruk, men illustrerer først og fremst at ulike offentlige inntekts- og utgiftsposter på kort sikt har ulik virkning på norsk økonomi og næringslivets konkurranseevne. Skatte- og avgiftslettelser vil, på samme måte som økte offentlige overføringer til privat sektor, påvirke samlet aktivitetsnivå og sysselsetting via privat sektors inntekter og etterspørsel. Virkningene vil blant annet avhenge av hvor stor del av inntektsøkningen som blir spart. En tilsvarende økning i offentlige utgifter til konsum- og investeringsformål vil i tillegg påvirke samlet etterspørsel og sysselsetting direkte. En skatte- eller avgiftslette vil derfor normalt virke mindre ekspansivt på økonomien på kort sikt enn en tilsvarende økning i offentlig kjøp av varer og tjenester. Utslagene på lønnsveksten og dermed den kostnadsmessige konkurranseevnen vil også normalt bli noe mindre på kort sikt.

Norske bedrifters konkurranseevne - og dermed deres evne til å avlønne arbeidskraften - avhenger av flere forhold, herunder en godt kvalifisert og produktiv arbeidsstyrke og en effektiv offentlig sektor. Offentlige utgifter til bl.a. utdanning, samferdsel, politi- og rettsvesen, helse og arbeidsformidling bidrar derfor også til en konkurransedyktig økonomi. De nordiske landene er alle kjennetegnet av godt utbygde offentlige velferdsordninger, samtidig som landene på ulike internasjonale rangeringer framstår som konkurransedyktige og attraktive for næringslivet. Disse erfaringene viser at Regjeringens satsing på å videreutvikle velferden ikke behøver å gå på bekostning av norske bedrifters konkurranseevne.

Ved å følge handlingsreglen for budsjettpolitikken legger Regjeringen opp til en gradvis og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter til et opprettholdbart nivå. På den måten kan den økonomiske politikken bidra til en balansert utvikling i konkurranseutsatt og skjermet virksomhet. Innenfor rammene som handlingsregelen setter for gjennomføringen av finanspolitikken, vil det imidlertid være politiske prioriteringer som bestemmer innretningen av finanspolitikken. Endringer i avgifter som legges på næringslivet må innpasses i et helhetlig skatte- og avgiftpolitisk opplegg, som blant annet ivaretar hensynet til en effektiv bruk av ressursene i norsk økonomi.