Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:775 (2005-2006)
Innlevert: 19.04.2006
Sendt: 20.04.2006
Besvart: 28.04.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å gi tidligere narkomane, også de som faller utenfor det nye regelverket rent tidsmessig, en mulighet til å komme seg økonomisk på bena ved å gi rom for ettergivelse av renter fra Statens lånekasse for utdanning i den perioden de har vært rusa?

Begrunnelse

Tønsbergs Blad skrev onsdag 19. april om en tidligere narkoman. Han ble rusfri for seks år siden, og er i dag gift og i fast arbeid. Imidlertid hadde vedkommende tatt opp lån i Statens lånekasse for utdanning før han havnet i rusens mørke og lange klør. Studielånet har vokst seg større siden rentene ikke er blitt betalt. I flere brev til Lånekassen har han bedt om fritak for rentebetaling i den perioden han var i nærmest konstant rus. Statens lånekasse for utdanning har krevd hele lånebeløpet innfridd innen 28. mars i år, hvilket vedkommende naturligvis ikke var i stand til.
Ifølge Jan Astrup i Statens lånekasse for utdanning er det skjedd en regelendring med virkning fra i år, som anser narkomane som syke og derved gis det grunnlag for å frafalle renter i den perioden vedkommende har vært syk. Imidlertid har regelverket ikke tilbakevirkende kraft, slik at de narkomane som i dag er i misligholdsposisjon overfor Statens lånekasse for utdanning, ikke får nyte godt av denne nyordningen.
Det er positivt at personer som har levd et liv i rus klarer å stable restene av sitt liv på bena igjen og kommer ut av rus og kriminalitet og inn i en mer verdig og normalisert livsførsel. Etter en langvarig periode med rus, tårner det seg ofte opp store økonomiske utfordringer. Da er det ofte offentlige kreditorer som er de vanskeligste å forholde seg til.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Det finnes ulike ordninger for betalingslettelser i Lånekassens regelverk. En låntaker kan bl.a. ha rett til rentefritak på bakgrunn av sosiale eller økonomiske årsaker. Retten til rentefritaket kan utløses av lav inntekt, kombinert med for eksempel sykdom, arbeidsledighet eller medisinsk rehabilitering. En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har også rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden.

Lånekassen har visse muligheter til å inngå gjeldsordninger. Ved inngåelse av en gjeldsordning kan det være aktuelt å ettergi påløpte renter. Det normale er imidlertid at misligholdte lån overføres til Statens innkrevingssentral for innkreving. Så lenge lånet ikke er misligholdt sammenhengende i over tre år, vil låntakeren beholde de rettighetene til betalingslettelser som finnes i regelverket for utdanningsstøtte.

Staten innkrevingssentral har også mulighet til å inngå gjeldsordninger. I denne forbindelse kan det bli snakk om å ettergi restgjeld helt eller delvis. Ved manglende betalingsevne finnes det også visse muligheter for ettergivelse av restgjeld.

Tidligere narkomane som ikke kommer inn under de nye reglene, hvor narkomani regnes som en sykdom, vil altså likevel kunne støtte seg til de generelle reglene for betalingslettelser og for ettergivelse av gjeld i Lånekassen og i Statens innkrevingssentral.

Regelendringen som gjør at narkomani i dag regnes som en sykdomstilstand, ble gjort i folketrygdens regelverk. Lånekassen har fulgt opp denne endringen i trygdelovgivningen, ved å endre sin praksis slik at narkomani regnes som sykdom også i Lånekassens regelverk. Lånekassen kan også godta sykemeldinger som ligger bakover i tid. Det finnes imidlertid en foreldelsesfrist på tre år for å søke om rentefritak. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.