Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:779 (2005-2006)
Innlevert: 20.04.2006
Sendt: 20.04.2006
Besvart: 28.04.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): NRK opplyste 3. april at ca. 10 000 elever lider av alvorlig skolevegring, og dette gjør at de gruer seg intenst til å gå på skolen og fraværet blir høyt. Dette er en stor belastning både for eleven selv og dennes familie. Siden det er så mange elever som sliter med skolevegring er det aktuelt å sette nasjonalt fokus på problemstillingen.
Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe de 10 000 elevene som lider av skolevegring, og hvordan vil statsråden konkret følge opp denne gruppen slik at de får den hjelp som er nødvendig?

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Historisk har begreper som skulk, skolefobi, skolevegring og skolevegringsatferd blitt brukt om hverandre. Bruken av ulike begreper og definisjoner har gjort det vanskelig å sammenligne forskning og andre registreringer om omfanget av skolevegring.

De ulike anslagene på omfanget av skolevegring blant barn og unge varierer derfor mye. I forskning er det noen steder vist til at ca. 5 pst. av alle barn og unge har tegn på skolevegringsatferd, andre steder at ca. 0,1 pst. av barn og unge har skolevegring på grunn av emosjonelle problemer som angst og depresjon. Det er derfor usikkert hvor mange barn og unge som utviser skolevegring i Norge. For de det gjelder er skolevegring og skolefravær uansett et problem som skolen må ta på alvor.

Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for at barn og unge får opplæring i samsvar med regelverket. Opplæringsloven og forskriftene til loven har flere bestemmelser som har relevans for barn og unge med skolevegring.

Fravær kan blant annet skyldes forhold ved skolens psykososiale miljø. Det fremgår av opplæringsloven § 9a-1 at "alle elevar i grunnskolar og vidaregående skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring". Det fremgår av § 9a-3 at skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Formålet med denne bestemmelsen er å sørge for at skoleledelsen blir klar over problemene, slik at klassestyrer og foreldre eventuelt kan kobles inn, og nødvendige tiltak settes i verk. Skoleledelsen skal også se til at rutinene ved skolen er så gode at problematiske forhold avdekkes raskt, og at tiltakene for å rydde opp er effektive. Det er utarbeidet en egen veileder om oppfølging av 9a.

Skoleledelsen har også ansvar for å ha en effektiv internkontroll, og § 9a-4 pålegger skolen å arbeide aktivt og målrettet for å oppfylle kravene til skolemiljøet i opplæringsloven. Det er Fylkesmannen som gjennomfører tilsyn med skoler og skoleeiere, men Utdanningsdirektoratet har ansvar for å utvikle og systematisere innholdet i og metodikken for tilsyn, slik at tilsynet blir mer enhetlig utført i fylkene.

I tillegg til lovens bestemmelser drives det gjennom ulike strategier og tiltak et omfattende arbeid med å utvikle god tilpasset opplæring og godt tilrettelagte læringsmiljøer. Gjennom Kunnskapsløftet med blant annet kompetanseheving for lærere, nye læreplaner og nye studieprogram vil skolehverdagen bli bedre tilpasset den enkelte elev.

Dette vil også forebygge og motvirke skolevegring og skolefravær. Både strategien Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009 og Utdanningsdirektoratets Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen 2005-2008 har til hensikt å bidra til at elevene får et faglig og sosialt inkluderende tilbud i lokalmiljøet. I disse strategiene gis det støtte til egne program og tiltak med dokumentert effekt som også kan benyttes i forhold til skolevegring.

Videre har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sosial -og helsedirektoratet iverksatt en egen satsing om psykisk helse i skolen. Satsingen rettes inn mot ungdomstrinnet og videregående opplæring, og har som mål å øke ungdoms og læreres kompetanse om psykisk helse. Innen 2008 skal alle skoler ha fått tilbud om å delta i denne satsingen.

I videregående opplæring er det også iverksatt tiltak for å motvirke frafall. Som oppfølging av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, er det en økt satsing mot frafall. Fylkene har utarbeidet tiltaksplaner og følger opp. Videre er det økt oppmerksomhet på Oppfølgingstjenesten, særlig dens rolle i forbindelse med samarbeid med skolene om forebygging av frafall. Skolevegring kan være en grunn til frafall i videregående opplæring.

Det er vel dokumentert at lengden på fraværet fra skolen har mye å si for resultatene av de tiltak som iverksettes. Derfor må udokumentert fravær følges opp raskt. Det er som nevnt, skoleeiers ansvar å sørge for at skolene har klare regler for registrering og oppfølging av fravær. I oppfølgingsarbeidet ved påvist ugyldig fravær må skolen legge til rette for et godt samarbeid med foresatte slik at elevene raskt kan bli hjulpet tilbake til skolen. Det er avgjørende for oppfølgingsarbeidet at det er et godt samarbeid mellom den enkelte skole, PP-tjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrien. Skolevegring vil i noen tilfeller kunne kreve et behandlingstilbud som skolen alene ikke kan stå for.

Jeg er opptatt av at barn og unge skal føle trygghet og trives på skolen. Trygghet og trivsel er en nødvendig forutsetning for motivasjon og læring. Som beskrevet gjøres det en bred nasjonal innsats på dette feltet. Men jeg er opptatt av at dette er et arbeid som krever en systematisk og vedvarende innsats. Ulike tiltak må sees i sammenheng, og det kan være nødvendig med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid lokalt så vel som nasjonalt. Regjeringen prioriterer barn og unges oppvekst- og opplæringsvilkår svært høyt og vil fortsette den betydelige innsatsen.