Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:789 (2005-2006)
Innlevert: 20.04.2006
Sendt: 21.04.2006
Besvart: 28.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Norge vil i år bruke i overkant av 60 mrd. kr, såkalte oljepenger. Fremskrittspartiet "brukte" i sitt alternative statsbudsjett 2006 ca. 17 mrd. kr mer enn dette. Dette merforbruket er av flere sentrale politikere fra regjeringspartiene blitt karakterisert som uforsvarlig. Tall fra Finansdepartementet viser at oljefondet i 2030 vil være på 90 00 mrd. kr. Dersom en legger handlingsregelen til grunn, vil dette bety en oljepengebruk på 360 mrd. kr pr. år.
Hvordan vurderer finansministeren forsvarligheten av å bruke nesten 300 mrd. kr mer om 25 år?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Anslag for utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens pensjonsfond) er beheftet med stor usikkerhet. Denne usikkerheten er bl.a. knyttet til det framtidige forløpet for produksjonen av olje og gass og til utviklingen i olje- og gasspriser. Siden tidlig på 1970-tallet har det vært flere markerte endringer i oljeprisen. Både det store oljeprisfallet i 1986 og nedgangen i 1998 kom uventet på de aller fleste. Tilsvarende var det en rekke aktører i oljemarkedet som antok at det lave prisnivået i 1998 ville holde seg i lang tid framover. Også i finansmarkedene er den framtidige utviklingen usikker.

I figur 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2006 anslås forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland på usikkert grunnlag til 8,8 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2030. Samtidig ble bruken av oljeinntekter i 2006, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, beregnet til 4,6 pst. av fastlands-BNP. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås dermed bruken av oljeinntekter å øke med 4,2 prosentpoeng fram mot 2030, tilsvarende noe i underkant av 0,2 prosentpoeng som årlig gjennomsnitt. I forhold til økonomiens størrelse antyder disse beregningene en gjennomsnittlig opptrapping i bruken av oljeinntekter over de neste 25 årene om lag på linje med den faktiske opptrappingen i løpet av de siste 30 årene, men noe langsommere enn gjennom de siste fem årene. Siden både den økonomiske aktiviteten og prisnivået øker over tid, blir det misvisende å sammenlikne 360 mrd. 2030-kroner med 60 mrd. 2006-kroner når en skal vurdere de økonomiske virkningene av økt bruk av oljeinntekter.

Handlingsregelen innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, anslått til 4 pst. Bruken av oljepenger vil dermed øke så lenge fondet vokser. Handlingsregelen sikter mot en jevn og forutsigbar innfasingen av petroleumsinntekter i norsk økonomi til et opprettholdbart nivå. Dermed legger den til rette for stabile forventninger i bl.a. valutamarkedet, og for at brå og unødig store omstillinger kan unngås.