Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:792 (2005-2006)
Innlevert: 21.04.2006
Sendt: 21.04.2006
Besvart: 28.04.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): SFT har gitt Kirkenes Transit AS tillatelse til 25 omlastinger av russisk råolje i Bøkfjorden i Sør-Varanger. Samtidig har SFT gjort det klart at tillatelse til ytterligere omlastinger ikke vil bli gitt uten ny søknad som skal behandles på et annet grunnlag. Begrunnelsen er at Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord.
Mener Regjeringen at det bør være særlige kriterier for næringsvirksomhet, utenom akvakultur, for hva som skal anses å være risiko for alvorlig forurensning i nasjonale laksefjorder enn ellers i landet?

Begrunnelse

Samtidig som SFT har gitt tillatelse til 25 omlastinger i Bøkfjorden, har de gjort det klart at tillatelse til ytterligere omlastinger ikke vil bli gitt uten ny søknad som skal behandles på et annet grunnlag. SFTs uttalelser må langt på vei kunne tolkes som et forutbestemt avslag. Et sentralt argument for å signalisere avslag om ytterligere oljeomlasting, uten at erfaringene med de operasjoner som tillates er evaluert, synes å være at Bøkfjorden er nasjonal laksefjord. Alt tyder derfor på at SFT vil ta den endelige beslutningen ut fra subjektive kriterier.
Da Stortinget vedtok å opprette nasjonale laksefjorder, var formålet ikke bare å verne villaksen mot mulige negative sider ved oppdrett av laks, men også mot "annen virksomhet med risiko for alvorlig forurensing". SFTs holdning må tolkes som at man anser oljeomlastingen å falle inn under kategorien "annen virksomhet med risiko for alvorlig forurensning", uavhengig av hvilke skadeforebyggende tiltak som iverksettes. Det er da vanskelig å se logikken i at SFT godkjenner de første 25 omlastingene, men stiller helt andre krav til de påfølgende. SFTs godkjenning av de første 25 omlastingene må innebære at man ikke har sett Bøkfjoren miljømessig, klimamassig, farledsmessig eller logistisk, med hensyn til innsats ved eventuell akutt forurensning som uegnet eller spesielt risikofylt for slike operasjoner. Da er det ikke spesielt logisk at man vil stille helt andre kriterier for omlasting nummer 26 enn for de 25 foregående.
Petroleumsvirksomhet kan innebære en risiko for akutt forurensning, og det er SFTs oppgave å se til at denne ligger innenfor akseptable grenser. På den annen side er det merkelig at SFT tiltar seg forvaltningsmyndighet over de nasjonale laksefjorder ved å stille særskilte, og for andre ukjente, krav som på generelt grunnlag begrenser annen virksomhet enn marin oppdrett uten at dette er hjemlet i lov eller forskrift bygd på Stortingets vedtak. Her må SFTs oppgave være å se til at de skadeforebyggende tiltak og beredskap er tilstrekkelige i forhold til akseptabel risiko.
Ut fra dette er det grunn til å etterlyse en avklaring fra Regjeringen gjennom lov og forskrift om den mener at det skal være andre kriterier for næringsvirksomhet, utover marin oppdrett, når det gjelder hva som skal anses å være "risiko for alvorlig forurensing" i nasjonale laksefjorder enn hva som skal legges til grunn ellers i landet. I så fall må Regjeringen instruere den myndighet som skal foreta vurderingen å utarbeide objektive kriterier og dermed sikre at næringslivet har forutsigbarhet i sine investeringer.
Sør-Varanger kommune sendte 25. november i fjor en henvendelse til statsministeren hvor de etterlyste en avklaring rundt disse spørsmålene. Kommunen har ennå ikke, pr. 19. april 2006, nær 5 måneder etter at de sendte henvendelsen, fått svar.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Statens forurensningstilsyn (SFT) fattet 7. november 2005 vedtak om beredskapskrav for 25 skip til skipomlastinger av gasskondensat for Kirkenes Transit i Bøkfjorden. SFTs beredskapsvedtak er påklaget av Norsk Ornitologisk Forening, WWF Norge, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund og Kirkenes Transit. Saken er nå til klagebehandling i departementet og jeg kan derfor ikke uttale meg konkret om denne saken og om den konkrete vurderingen av risikoen ved virksomheten.

Jeg peker likevel generelt på at Stortinget gjennom sin tilslutning til St.prp. nr. 79 (2001-2002) opprettet ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette innebærer blant annet at i slike områder skal "virksomhet med risiko for alvorlig forurensning [..] heller ikke være tillatt." Det fremgår av Innst. S. nr. 134 (2002-2003) fra Stortingets energi- og miljøkomité at Stortingets plenarvedtak "er en instruks til forvaltningen og får dermed rettsvirkning overfor statlige myndigheter". Miljøforvaltningen er dermed pliktig til å følge opp Stortingets vedtak ved utøvelse av myndighet i områder som er utpekt som nasjonale laksevassdrag eller laksefjorder. Dette vil inngå i den samlede vurderingen av saken som vil skje i forbindelse med klagebehandlingen.