Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:803 (2005-2006)
Innlevert: 27.04.2006
Sendt: 27.04.2006
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 10.05.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I dag får givere, gjerne bedrifter, som gir midler til opprettelse av gaveprofessorater anledning til skattefradrag for gaven bare i de tilfeller hvor vedkommende institusjon har statlig styrerepresentasjon. Opprettelse av gaveprofessorater er en mulig måte å øke privat forskningsfinansiering på.
Vil statsråden ta initiativ til å få endret dagens fradragsregler, slik at det blir likebehandling mellom institusjoner som er akkreditert etter reglene i universitets- og høyskoleloven?

Begrunnelse

Etter den nye universitets- og høyskoleloven er det likestilling mellom offentlige og private institusjoner for så vidt angår kvalitetssikring og akkreditering. Et krav om statlig styrerepresentasjon, som kan ha vært godt begrunnet under tidligere lov- og regelverk, burde derfor ikke lenger være avgjørende for om en institusjon kan motta gaver til vitenskapelige formål med fradragsrett for giveren. Dagens regler bidrar også til en urimelig og utilsiktet forskjellsbehandling mellom institusjoner innenfor høyere utdanning. Dette bør rettes opp.
Å stimulere den private innsatsen mot forskning er et overordnet mål. Det er et stort løft som må til om en skal nå forskningsmålene. Da bør ikke innsatsen hemmes av denne type forskjellsbehandling mellom institusjonene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet ble overført fra kunnskapsministeren.
Etter skatteloven § 6-42 gis det, innenfor visse fradragsrammer, fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring. For institusjoner som ikke helt eller delvis er statlige, har Finansdepartementet i sin praksis antatt at vilkåret om statlig medvirkning innebærer et krav om at staten må være representert i institusjonens styre.
Bestemmelsen i skatteloven § 6-42 inneholder ikke andre begrensninger mht. hvilke typer av tilskuddsmottaker som kan omfattes, ut over at det må drives vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyterens virksomhet.
Etter min mening må kravet om statlig medvirkning gjelde generelt for tilskuddsmottaker som skal omfattes av skatteloven § 6-42. Det er ikke hensiktsmessig å gjennomføre endringer eller utvidelser av ordningen med virkning for enkelte grupper av tilskuddsmottakere. En generell avvikling av kravet om statlig medvirkning kan reise problemstillinger av administrativ og kontrollmessig art, og konsekvensene av en slik utvidelse av ordningen synes vanskelig å overskue.
I tillegg vil en utvidelse av denne fradragsordningen ha budsjettkonsekvenser og betydning for skattesystemets hovedprinsipper om forenkling og opprydning. Saker av slik karakter bør derfor ikke vurderes uavhengig av den årlige budsjettbehandlingen.