Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:806 (2005-2006)
Innlevert: 27.04.2006
Sendt: 27.04.2006
Besvart: 05.05.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Konkurransetilsynet har meldt fra om at de vurderer å pålegge HSD Buss AS, Connex Vest AS og Gaia Reiser AS å avvikle sitt samarbeid om Kystbussen. Tilsynet mener at samarbeidet mellom HSD Buss, Connex Vest og Gaia Reiser muligens kan begrense konkurransen og dermed være forbudt. Selskapene mener selv at samarbeidet er pålagt dem i konsesjoner.
Er samferdselsministeren enig i at gitte konsesjoner pålegger selskapene et samarbeid?

Begrunnelse

HSD Buss AS, Connex Vest AS og Gaia Reiser AS driver Kystbussen, som er en ekspressbusstjeneste på strekningen mellom Bergen og Stavanger. Konkurransetilsynet mener at samarbeidet mellom HSD Buss, Connex Vest og Gaia Reiser om Kystbussen kan være forbudt. Derfor vurderer tilsynet å pålegge selskapene å avvikle samarbeidet. I tillegg kan det bli aktuelt med overtredelsesgebyrer på til sammen inntil 3,5 mill. kr. Konkurransetilsynet har ennå ikke fattet et endelig vedtak i saken.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: De nevnte selskapene søkte i sin tid om løyve for etablering av en ekspressbussrute i fellesskap på strekningen Bergen-Stavanger v.v. Søknaden ble innvilget og ruten etablert.
På etableringstidspunktet var løyver om fylkesoverskridende ekspressbussruter behovsprøvd. Dette innebar at Samferdselsdepartementet som løyvemyndighet måtte foreta en konkret vurdering av nytten ved etablering av omsøkt rute opp mot ulemper en slik etablering kunne ha for eksisterende ruter på angjeldende strekning. Dersom en omsøkt rute ble gitt løyve, ble det i alminnelighet ikke gitt løyve til ev. andre søkere, samtidig som det ofte ble satt vilkår om avgrensninger i retten til å avvikle lokaltrafikk på delstrekninger av hensyn til eksisterende ruter.
Et samarbeid mellom busselskaper som fra før av hadde løyver på deler av den strekningen som den nye langruten omfattet, kunne bidra til at man hadde større mulighet til å få innvilget en slik søknad fordi et slikt samarbeid kunne gjøre det lettere å få til tilpasninger i lokalrutetrafikken mv.
Den forannevnte konsesjonspolitikken bidro derfor til at selskapene i stor grad selv valgte å samarbeide om å søke om nye løyver til fylkesoverskridende ekspressbussruter.
I 2003 ble konsesjonspolitikken for fylkesoverskridende ekspressbusser liberalisert.
Etter dette blir alle søknader om slike ruter innvilget der søkeren fyller de fastsatte krav til etablering som transportør som følger av yrkestransportlovgivningen. Løyvemyndigheten kan dog fortsatt sette vilkår som avgrenser retten til å ta lokaltrafikk på delstrekninger som faller inn under fylkeskommunens planleggings- og tilskuddsansvar.
Det understrekes at initiativet til fylkesoverskridende ekspressbussruter både før og nå kommer fra selskapene. Løyvemyndigheten må følgelig forholde seg til de søknader som kommer og har ikke grunnlag for å behandle søknader fra enkeltselskaper annerledes enn de søknader som kommer fra selskaper som ønsker å drive i fellesskap.
Det faktum at løyve er gitt flere selskaper i fellesskap innebærer bare en stadfesting av søkerens forutsetninger og kan derfor ikke oppfattes som et samfunnspålagt vilkår om at de skal drive i fellesskap.
Etter liberaliseringen i 2003 er konsesjonspolitikken som sådan ikke til hinder for at også selskaper som inngår i et etablert fellesskap, etter søknad kan gis løyve enkeltvis. Tildeling av slikt løyve til selskaper i fellesskap er imidlertid ikke til hinder for at pålegg som Konkurransetilsynet måtte fastsette, må følges opp av selskapene.
Det er fra et forbrukerperspektiv imidlertid viktig at eventuelle pålegg ikke medfører at viktige ekspressbussruter må opphøre.