Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er kjernekraftverk i alle våre naboland, og flere nye er under bygging. Dagens kjernekraftverk er avhengig av uran, men neste generasjon kan bli tryggere og mer miljøvennlig. Forskningen, som inkluderer norske miljøer, er kommet langt, men det mangler midler til et forsøksprosjekt. Et gjennombrudd vil være langt mer vesentlig for verdens energiforsyning enn utviklingen av CO2-rensing for gasskraftverk.
Vil statsråden vurdere om Norge i større grad bør bidra til forskning på nye kjernekraftteknologier?
Begrunnelse
Markeringen av 20-årsdagen for Tsjernobyl-ulykken har satt fokus på kjernekraftverk. La meg understreke at Fremskrittspartiet ikke vil være noen forkjemper for å bygge kjernekraftverk i Norge i dag. Det burde ikke være nødvendig å bygge kjernekraftverk i energinasjonen Norge. Vi har mer enn nok gass, vann og vind å ta av til å dekke strømforbruket vårt dersom det tas i bruk.
Likevel tyder mye på at norske myndigheter bør engasjere seg mer i kjernekraftdebatten og -utviklingen enn i dag. Det finnes rundt 450 atomkraftverk i verden, og det blir trolig bygget bortimot 100 nye de neste årene. I Vesten har vi 50 år med ganske positive erfaringer rundt kjernekraft, men i Russland og andre mer ustabile stater er erfaringene dårligere. Med et stort antall kjernekraftverk i alle våre naboland er det i vår interesse at disse er tryggest mulig. I tillegg er vi brukere av strømmen fra kjernekraftverk, så vi må også ta del i ansvaret for at de er etterspurt.
Det forskes nå på "neste generasjon" kjernekraftverk, men det mangler forskningsmidler. I oppslag på forskning.no (http://www.forskning.no/Artikler/2006/april/1144231134.43) kan man lese følgende:
"Carlo Rubbia, italiensk professor og nobelprisvinner i fysikk, har gitt opp politikere. Han har utviklet en ny type kjernekraft som produserer energi uten uran som brensel. Forskeren mener dette langt på vei vil løse energikrisen, men ingen vil betale. Med støtte fra EU og forskningssenteret CERN har Carlo Rubbia utviklet en ny type kjernekraft. Et slikt kraftverk produserer fisjonsenergi fra grunnstoffet Thorium i en akseleratordrevet reaktor. Dette er en såkalt energiforsterker, en partikkelakselerator som ikke trenger å bruke Uran som brensel, men grunnstoffet Thorium, som det blant annet finnes mye av i norsk jordsmonn. Denne prosessen kan ikke løpe løpsk, noe en risikerer ved dagens kjernekraft. Vi får ikke nedsmelting og metoden produserer lite avfall"
Regjeringen har uttalt at Norge skal være en ledende energi- og miljønasjon. Dette er målsettinger som ikke er vanskelige å støtte. Regjeringen viser til stadighet at forskningen på CO2-rensing er et viktig tiltak i så måte. Regjeringen må bruke flere milliarder kroner dersom CO2-renseanlegget på Kårstø skal bli realisert. Det er allerede investert over 500 mill. kr i slik forskning de siste årene.
Utviklingen av et uranfritt kjernekraftverk ville vært et enormt gjennombrudd for verdens energiforsyning. Miljøeffekten og verdiskapingspotensialet kan være enormt, og vel så stort som forskning på CO2-rensing for gasskraftverk.