Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:831 (2005-2006)
Innlevert: 02.05.2006
Sendt: 02.05.2006
Besvart: 08.05.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil samferdselsministeren sørge for at planprogrammet for ny jernbane og E6 langs Mjøsa også inneholder utredning av et traséalternativ utenom strandsonen, som samtidig tilfredsstiller moderne hastighetskrav, slik at banen kan inngå i en eventuell framtidig høyhastighetsbane tilpasset norske forhold?

Begrunnelse

Samferdselsministeren skal om kort tid fastlegge planprogrammet for ny E6 og jernbane langs Mjøsa. Planprogrammet er bestemmende for det videre utredningsarbeidet på strekningen. I forslaget til planprogram, som har vært ute på høring, er det ikke lagt opp til å utrede noe jernbanealternativ som vil gå uavhengig av strandsonen på solsida av Mjøsa. Dersom et nytt dobbeltspor legges vekk fra strandsonen, kan dagens jernbanetrasé frigis til rekreasjonsformål, noe som vil styrke friluftslivet og øke naturgleden for befolkningen i regionen.
Traséløsningene som ifølge forslaget til planprogram skal utredes, vil heller ikke tilfredsstille morgendagens krav med tanke på høyere hastighet. På enkelte deler av strekningen vil farten måtte senkes betydelig under det dagens materiell kan opprettholde. Dette forlenger reisetiden unødig. Det er viktig at jernbaneinvesteringene får maksimal effekt slik at toget kan styrke seg i den harde konkurransen mot mindre miljøriktige transportformer.
I 2005 tok daværende samferdselsminister Torild Skogsholm initiativet til gjennomføring av en høyhastighetsutredning. Også nåværende samferdselsminister har gitt uttrykk for at hun støtter dette arbeidet og ser positivt på muligheten for høyhastighetstog mellom hovedstaden og Vestfold, Østfold og Hamar-regionen. Utredningsarbeidet er nå lyst ut.
Å ikke utrede et traséalternativ som tillater høyere hastigheter og samtidig hindre inngrep i Mjøsas strandsone, vil være å redusere lokalpolitikernes handlefrihet til å velge et godt traséalternativ når endelig trasévalg skal gjøres.
I tillegg er det fare for forsinkelser i realiseringen, dersom man begrenser den videre utredningen til alternativer i Mjøsas strandsone. Behovet for avbøtende tiltak er større enn ved en linjeføring gjennom skogsområdene lenger øst. I strandsonen er det dessuten vanskeligere å finne en noenlunde moderne linjeføring enn i det langt flatere terrenget i øst, selv ved omfattende utfyllinger i Mjøsa. Samtidig vil man ved traséalternativer i strandsonen måtte planlegge byggearbeidet på en slik måte at det i minst mulig grad hindrer eksisterende togtrafikk. Alt dette tilsier et meget krevende plan- og utredningsarbeid for traséalternativer i strandsonen, i motsetning til alternativene lenger øst. Inkluderer man altså også traséalternativer i betydelig avstand fra strandsonen i utredningsarbeidet, og disse viser seg å være et gunstig alternativ allerede før detaljplanleggingen igangsettes, vil dette være verdifullt i den videre prosessen.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil om kort tid fastsette planprogrammet for kommunedelplaner med konsekvensutredning for E6 Minnesund-Skaberud og Dovrebanen Eidsvoll-Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner.

Forslag til planprogram er utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det er i forslaget til planprogram forutsatt at E6 skal bygges ut til firefelts motorveg med midtdeler dimensjonert for 100 km/t. Dovrebanen skal planlegges etter gjeldende retningslinjer for høyhastighets dobbeltspor med dimensjonerende hastighet 200 km/t.

Utbyggingen av Dovrebanen er forankret i Fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene, vedtatt av Akershus og Hedmark fylkeskommuner i 2003. Fylkesdelplanen ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2004. For Dovrebanen ble det i fylkesdelplanen gitt følgende føringer:

Fylkesdelplanen anbefaler at man i hovedsak følger dagens jernbanekorridorer Eidsvoll-Hamar og Hamar-Lillehammer ved utbygging av jernbanen, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa.

På bakgrunn av fylkesdelplanen godkjent av Miljøverndepartementet er det i forslaget til planprogram tatt utgangspunkt i at nytt dobbeltspor i hovedsak skal bygges ut langs eksisterende bane, men at det på enkelte strekninger kan bygges i ny trasé. Det er videre i forslaget til planprogram forutsatt parsellvis utbygging slik at nytten av tiltaket skal kunne tas ut fortløpende. En forutsetning for en slik strategi er at det legges vekt på gode tilknytningsmuligheter til eksisterende bane underveis i utbyggingen, hvilket også betyr at høydenivået på ny trasé for jernbanen ikke kan avvike i særlig grad fra nivået på dagens bane.

I forslaget til planprogrammet legges det opp til videre utredninger av løsninger som vil bidra til å redusere barrierevirkningen mot Mjøsa, blant annet en rekke kortere tunneler forbi utsatte bosteder. En slik utredning vil i stor grad bidra til å gi svar på de problemstillingene som en rekke av høringsinstansene til forslaget til planprogrammet var opptatt av.

Jeg vil fremheve at forslaget til planprogram fortsatt er til behandling i Samferdselsdepartementet og at de momenter som har fremkommet i høringen og de momenter som nå ligger inne i forslaget fra Statens vegvesen og Jernbaneverket vil bli nøye vurdert, før departementet endelig fastsetter planprogrammet.