Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:833 (2005-2006)
Innlevert: 02.05.2006
Sendt: 03.05.2006
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 10.05.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): I pensjonsforliket var det et vesentlig poeng at man skulle stimuleres til å arbeide mer også etter fylte 67 år. Likevel medregnes feriepenger med i fribeløpet på 2 G for alderspensjonister opp til 70 år. Feriepenger inngår ikke i fribeløpet for AFP.
Vi statsråden fjerne denne forskjellsbehandlingen, og følge opp intensjonen fra pensjonsforliket om at arbeid skal lønne seg?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Spørsmålet er overført fra finansministeren.

Feriepenger er en del av arbeidstakerens lønn, beskattes som annen lønnsinntekt og er pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Ferielovens ordning er at feriepenger som er opptjent i løpet av et kalenderår (opptjeningsåret), utbetales før ferien neste år. Når et arbeidsforhold opphører, skal opptjente feriepenger utbetales før arbeidstakeren fratrer. I praksis får en del arbeidstakere etter eget ønske, ofte av skattemessige hensyn, utbetalt feriepengene senere, normalt det påfølgende kalenderåret.

Som annen pensjonsgivende inntekt inngår feriepenger i utgangspunktet i inntektsprøving av forskjellige trygdeytelser, blant annet alderspensjon fra folketrygden som ytes før fylte 70 år. Det gjelder imidlertid et unntak for såkalte etterslepsinntekter, herunder feriepenger, for året etter at pensjonisten har avsluttet sitt arbeid eller virksomhet helt, se nedenfor.

Inntektsprøving (delpensjonering) av avtalefestet pensjon skjer etter andre prinsipper enn inntektsprøving av pensjon fra folketrygden. Som kjent ble AFP etablert ved tariffavtale mellom partene i arbeidslivet for å gi slitne arbeidstakere som har vært lenge i arbeidslivet en mulighet til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen på 67 år. I dag kan personer som omfattes av AFP få pensjon tidligst fra 62 år. Opprinnelig var det et krav at man måtte slutte helt i arbeid for å få rett til AFP, men partene åpnet for delpensjonering ved inntektsoppgjøret i 1997.

Delpensjonsreglene i AFP går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten og få delpensjon i forhold til den prosentvise nedgangen man har hatt i inntekt. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 pst. av tidligere inntekt, blir AFP-pensjonen 40 pst. av full AFP. Det foretas en kontroll når skatteligningen foreligger for det enkelte kalenderår, og eventuelt et etteroppgjør. Det er ikke lagt inn noe fribeløp i AFP, men et såkalt toleransebeløp på 15 000 kr for å unngå stadige omregninger og etteroppgjør. Den som har inntekt opp til toleransebeløpet, kan ta ut hel AFP.

AFP-pensjon skal ikke reduseres for pensjonsgivende inntekt som kan dokumenteres å stamme fra arbeid eller virksomhet før AFP-pensjonen ble tatt ut (ofte kalt etterslepsinntekter). Dermed vil slike inntekter, herunder feriepenger, heller ikke inngå i toleransebeløpet. Det er imidlertid ikke noe generelt unntak for feriepenger ved beregning av delpensjon fra AFP, men bare for feriepenger som er opptjent før AFP-pensjonen ble tatt ut.

Inntektsprøving av alderspensjon fra folketrygden mellom 67 og 70 år foretas etter lempeligere regler enn de tariffestede tidligpensjonsordningene med AFP. Alderspensjonen ytes uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn to ganger grunnbeløpet (G), dvs. drøye 121 000 kr. Er inntekten høyere enn dette fribeløpet, går 40 pst. av den overskytende inntekten til fradrag i pensjonen.

Reglene om inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år har vært forbedret flere ganger gjennom årene for å gi eldre arbeidstakere mer igjen for arbeidsinnsatsen og stimulere til arbeid. Slik reglene er utformet nå, gir de mulighet for en ikke ubetydelig inntekt ved siden av full alderspensjon, og de aller fleste vil kunne motta deler av pensjonen selv om de er i fullt inntektsgivende arbeid, som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende.

Feriepenger er som nevnt ovenfor en del av arbeidstakerens lønn, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for noen generell særbehandling av slike inntekter. Dette ville for eksempel gi en bedre ordning for arbeidstakere som fortsetter i fullt arbeid etter 67 år enn for selvstendig næringsdrivende i samme situasjon. Personer som i realiteten har avsluttet sitt arbeid helt, vil kunne få tilordnet pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeid eller virksomhet i tidligere år. For året etter at pensjonisten har avsluttet sitt arbeid, skal pensjonen ikke reduseres for slik inntekt.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark i at det i samsvar med pensjonsforliket er viktig å legge til rette for at flere skal stå lenger i arbeid. Som kjent arbeider Regjeringen med en stortingsmelding om opptjening og uttak av alderspensjon der problemstillingen om at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid vil være sentral. På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er aktuelt å utrede vesentlige endringer i alderspensjonssystemet i gjeldende folketrygd nå.