Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:836 (2005-2006)
Innlevert: 02.05.2006
Sendt: 03.05.2006
Besvart: 10.05.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I et brev fra Sosial- og helsedirektoratet fra 6. mars d.å. kommer det frem at behovet for CI-operasjoner for voksne ligger på om lag 250 pr. år. Dagens kapasitet ligger på om lag 100 operasjoner, inkludert St. Olavs Hospital, som nå har varslet en stans i disse operasjonene. Fagmiljøet anslår at så mange som 3 000-5 000 pasienter vil ha nytte av en slik operasjon.
Vil statsråden nå sørge for at kapasiteten i hele behandlingskjeden blir økt betydelig for denne pasientgruppen?

Begrunnelse

Cochlea-implantat er en revolusjon innenfor hørselsmedisin. Cochlea-implantat gir døve muligheten til igjen å fungere som hørende, noe som selvsagt er av særs stor betydning for de det gjelder. I et brev fra Sosial- og helsedirektoratet til departementet fra 6. mars 2006 kommer det frem at behovet for CI-implantat ligger på 250 operasjoner pr. år. Dagens kapasitet er på ca. 100 operasjoner, inkludert St. Olavs Hospital, som har varslet en midlertidig stans i disse operasjonene på grunn av økonomiske hensyn. I brevet skriver Sosial- og helsedirektoratet at tosidig implantat bidrar til større trygghet, bedre retningshørsel, samt bedre hørsel i støyende omgivelser, også for voksne. Videre skrives det at man ut fra et medisinsk faglig grunnlag ikke finner det hensiktsmessig med en øvre aldersgrense for CI-implantat. Direktoratet skriver videre at normal ventetid bør være 6 måneder for utredning, og 6 måneder til operasjon, totalt ett års ventetid for voksne. Videre pekes det på at det ikke bare er økonomiske hensyn som hindrer økt kapasitet, også behovet for fagpersonell og oppfølging er prekært.
Undertegnede vil også vise til en forskjellsbehandling når det gjelder CI-operasjoner. Pasienter i Helse Nord har ikke samme muligheter som pasienter ved f.eks. Helse Øst, da Helse Nord verken har tilbud eller avtale med andre foretak knyttet opp mot denne typen behandling. Det er etter undertegnedes syn en urettferdig geografisk forskjell på hvilke behandlingstilbud den enkelte innbygger i Norge får.
CI-operasjoner er etter undertegnedes syn uomtvistelig med på å bedre livskvaliteten til disse pasientene, og det er derfor en uholdbar situasjon at det norske helsevesenet ikke er i stand til å tilby et langt bedre tilbud til denne pasientgruppen. Når det nå varsles at også St. Olavs Hospital velger å stanse denne typen operasjoner, går utviklingen i helt gal retning.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg viser til min redegjørelse i Stortingets spørretime 1. februar 2006 hvor jeg blant annet uttalte at Regjeringen har til hensikt å følge opp dette så snart som mulig, og at målsettingen er å få ventetiden ned, og at det blir en god oppfølging etterpå.

Helse- og omsorgsdepartementet avholdt møte med de regionale helseforetakene, fagmiljøene og Sosial- og helsedirektoratet 24. mars i år. I møtet var det en gjennomgang av situasjonen rundt CI-operasjoner.

Når det gjelder barn, har Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF landsfunksjon for CI-operasjoner. Ventelistene for barn som venter på implantat på andre øre vil ifølge Helse Sør RHF være avviklet tidlig høsten 2006. Alle barn som trenger det tilbys nå implantat på begge ører. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet gis det i de fleste andre sammenlignbare land kun tilbud om implantat på ett øre til barn.

For voksne med behov for cochlea-implantat, foretas operasjoner ved Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

For voksne er ventetiden fortsatt lang, men det tas sikte på at de regionale helseforetakene bygger ut kapasiteten fra dagens om lag 100 operasjoner til et faglig behovsanslag på om lag 200 operasjoner pr. år. Det gjelder både utrednings-, operasjons- og oppfølgingskapasitet. Fagmiljøet anslår at kun 5 til 10 pst. av voksne er kandidater for tosidig CI-operasjon. Jeg vil bemerke at ingen andre sammenlignbare land gir systematisk tilbud om implantat på begge ører til voksne.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å vurdere behandlingseffekt av cochlea-implantat og gjøre en kost/nytte-vurdering i forhold til prioriteringsforskriften, herunder tosidig operasjon.

Sosial- og helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2006 fått i oppdrag å gjennomgå hørselssentralenes ansvar for oppfølging av personer som har cochlea-implantater. Direktoratet vil også ta initiativ til et samarbeid med Utdanningsdirektoratet om den pedagogiske oppfølgingen etter CI-operasjoner. Spesielt gjelder dette oppfølgingen av barn.

Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF ble i møtet 24. mars bedt om å komme fram til en avtale om cochlea-implantat operasjoner for voksne i Helse-Nord RHF ved St. Olavs Hospital. Det finnes en tilsvarende avtale mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF.

Når det gjelder situasjonen rundt operasjoner av cochlea-implantat ved St. Olavs Hospital viser jeg til mitt skriftlige svar datert 30. mars 2006 (spørsmål nr. 661) fra representanten Nesvik:

Det regionale helseforetaket vil sørge for at alle pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp i henhold til lov om pasientrettigheter vil bli behandlet etter prioriteringsforskriften. Helse Midt-Norge RHF har forsikret meg om at dersom det regionale helseforetaket ikke ser seg i stand til å gi tilbud om cochlea-implantater ved St. Olavs Hospital til de rettighetspasienter det gjelder, vil Helse Midt-Norge RHF sørge for at de får sin behandling ved et alternativt sykehus.

Jeg kan forsikre representanten Nesvik om at de regionale helseforetakenes ansvar for CI-operasjoner vil bli fulgt opp i tiden framover.