Harald T. Nesvik (FrP): I et brev fra Sosial- og helsedirektoratet fra 6. mars d.å. kommer det frem at behovet for CI-operasjoner for voksne ligger på om lag 250 pr. år. Dagens kapasitet ligger på om lag 100 operasjoner, inkludert St. Olavs Hospital, som nå har varslet en stans i disse operasjonene. Fagmiljøet anslår at så mange som 3 000-5 000 pasienter vil ha nytte av en slik operasjon.
Vil statsråden nå sørge for at kapasiteten i hele behandlingskjeden blir økt betydelig for denne pasientgruppen?
Begrunnelse
Cochlea-implantat er en revolusjon innenfor hørselsmedisin. Cochlea-implantat gir døve muligheten til igjen å fungere som hørende, noe som selvsagt er av særs stor betydning for de det gjelder. I et brev fra Sosial- og helsedirektoratet til departementet fra 6. mars 2006 kommer det frem at behovet for CI-implantat ligger på 250 operasjoner pr. år. Dagens kapasitet er på ca. 100 operasjoner, inkludert St. Olavs Hospital, som har varslet en midlertidig stans i disse operasjonene på grunn av økonomiske hensyn. I brevet skriver Sosial- og helsedirektoratet at tosidig implantat bidrar til større trygghet, bedre retningshørsel, samt bedre hørsel i støyende omgivelser, også for voksne. Videre skrives det at man ut fra et medisinsk faglig grunnlag ikke finner det hensiktsmessig med en øvre aldersgrense for CI-implantat. Direktoratet skriver videre at normal ventetid bør være 6 måneder for utredning, og 6 måneder til operasjon, totalt ett års ventetid for voksne. Videre pekes det på at det ikke bare er økonomiske hensyn som hindrer økt kapasitet, også behovet for fagpersonell og oppfølging er prekært.
Undertegnede vil også vise til en forskjellsbehandling når det gjelder CI-operasjoner. Pasienter i Helse Nord har ikke samme muligheter som pasienter ved f.eks. Helse Øst, da Helse Nord verken har tilbud eller avtale med andre foretak knyttet opp mot denne typen behandling. Det er etter undertegnedes syn en urettferdig geografisk forskjell på hvilke behandlingstilbud den enkelte innbygger i Norge får.
CI-operasjoner er etter undertegnedes syn uomtvistelig med på å bedre livskvaliteten til disse pasientene, og det er derfor en uholdbar situasjon at det norske helsevesenet ikke er i stand til å tilby et langt bedre tilbud til denne pasientgruppen. Når det nå varsles at også St. Olavs Hospital velger å stanse denne typen operasjoner, går utviklingen i helt gal retning.