Begrunnelse

Få deler av moderne medisin er så myteomspunnet som hypnose, men det er ikke noe mystisk ved teknikken. Hypnose er ikke en medisinsk behandlingsform i seg selv, men snarere et nyttig supplement innen smertelindring og smertekontroll, i behandling av psykosomatiske lidelser og stressrelaterte symptomer (som høyt blodtrykk og migrene), og som hjelpemiddel i psykoterapi, særlig ved fobier og spesielle angsttilstander. Teknikken er også et nyttig verktøy innen røykeavvenning og kurering av spillegalskap, samt motivasjon behandling av overvekt.
Hypnose overfor personer som har gitt sitt samtykke, vil som utgangspunkt rammes av straffeloven § 364 første ledd som setter straff for "den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande". Når slike handlinger er kriminalisert i gjeldende straffelov, har det sin forklaring i at man på den tid bestemmelsen ble gitt - for over 100 år siden - anså hypnose for å kunne være sunnhetsskadelig i seg selv. I tilegg ble hypnose ansett for å representere en fare for den hypnotiserte med tanke på hva denne i hypnotisert tilstand kunne bringes til å gjøre. En virksomhet med et slikt skade- eller farepotensial fant man det da riktig å sette straff for med en strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre måneder. Det er unntak for vitenskapelig eller terapeutisk bruk. Opprinnelig var det bare gjort unntak for leger. Da man i 1973 fikk lov om godkjenning mv. av psykologer, ble psykologer tilføyd unntaket.
Ny straffelovs alminnelige del er vedtatt som lov av 20. mai 2005 nr. 28. Den spesielle delen er fremdeles under utarbeidelse. Straffelovkommisjonen har foreslått at bestemmelsen i gjeldende lov § 364 om hypnose ikke videreføres, og har begrunnet det slik (NOU 2002:4 side 421):

"Kommisjonen legger til grunn at synet på hypnose har endret seg betraktelig siden 1902, og at det i våre dager er liten grunn til at hypnose skal behandles annerledes enn andre legemsskader som den fornærmede har samtykket i. Forslaget [...] om samtykke fra den fornærmede, [...], vil innebære at hypnose mot en som samtykker, i stor utstrekning blir straffritt."

Ved høringsbehandlingen kom det ikke merknader til dette forslaget, og det var i forbindelse med behandlingen av ny alminnelig straffelov bred enighet om at ett av de bærende prinsipper i forhold til kriminalisering skulle være skadefølgeprinsippet. Det vil si at det er der hvor noen utsettes for skade man bør kriminalisere og bruke straff. Undertegnede kan ikke se at hypnose for å hjelpe mennesker kan anses å falle inn under noe som bør være kriminalisert.
Det er nå ønskelig med en snarlig avklaring på om forbudet oppheves, og når man kan forvente at dette skjer. Det kan nevnes at produksjon for røykestopp allerede er under produksjon, og at en avvendings-DVD for spillegalskap er på planleggingsstadiet. Dette er et prisverdig initiativ, som tar sikte på å bekjempe samfunnsproblemer. Hypnosebaserte produkter har allerede vært i salg lenge i form av røykeavvenningsbøker, men hvorvidt dette er lovlig er altså uklart.
Dersom ikke forbudet mot hypnose klart oppheves vil slik gründervirksomhet settes i gang i utlandet istedenfor i Norge, og man går glipp av arbeidsplasser og skatteinntekter. Produktene vil uansett selges til Norge gjennom netthandel.