Gunnar Gundersen (H): I turistnæringen er sesongsvingningene store og behovet for sesongsysselsetting stort. I mange turistkommuner, som f.eks. Trysil i Hedmark, er man helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å finne arbeidskraft. I Trysil kommer mange fra Sverige og Danmark. Disse må få et D-nummer for å jobbe i Norge. Næringen opplever regelverket og praksisen for dette som utydelig og byråkratisk.
Vil statsråden gjøre det enklere for bedriftene i Distrikts-Norge å rekruttere denne type arbeidskraft?
Begrunnelse
Svært mye av reiselivet i Distrikts-Norge vil ikke ha noen mulighet til å finne nok arbeidskraft uten å benytte utenlandsk arbeidskraft. Trysil er en av de store reiselivsdestinasjoner om vinteren. Det er store sesongsvingninger i behovet for arbeidskraft, mye større enn det innenlandske tilbudet kan bidra med.
Trysil klarer å tiltrekke seg denne arbeidskraften fra bl.a. Sverige og Danmark. For at de som kommer skal ha lov til å jobbe i Norge, må de få et D-nummer. Bedriften kan ikke betale ut lønn uten at arbeidstager har fått dette tildelt. Videre er nummeret nødvendig for å melde arbeidstager inn i arbeidstagerregisteret, for å åpne bankkonto, for å få skattekort osv. D-nummer utstedes av ligningskontoret etter søknad. Kopi av pass bevitnet av politi må vedlegges søknaden. Behandlingstid er ca. 3 uker. I Trysil er ligningskontoret åpent kun 4 timer 2 dager i uka og lensmannskontoret har en daglig åpningstid fra kl. 9.00-14.00. Ved sykdom stenges kontoret. I disse tilfellene er nærmeste politi i Elverum som medfører en ekstra reise på ca. 75 km.
Papirarbeidet og den oppsøkende virksomheten den enkelte bedrift må utføre er en betydelig belastning, fordi utstedelsen må skje via oppmøte i hvert tilfelle.
To offentlige etater, langt unna bedriftene dette angår, er involvert og ordningen er byråkratisk. Det må kunne finnes en praktisk ordning ved at f.eks. kommunen kan delegeres ansvaret for å utstede D-nummer.
Trygdeansvaret for disse personene er uklart. Dersom personen som har vært sysselsatt i Norge, oppholder seg noen dager etter at arbeidsforholdet er avsluttet, er det betydelig uklarhet i om den personen det gjelder er rettsløs i tilfelle skade eller noe annet skulle oppstå. Ordningen praktiseres slik at verken Norge eller Sverige da har trygdeansvaret for denne personen i denne perioden.