Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:872 (2005-2006)
Innlevert: 11.05.2006
Sendt: 12.05.2006
Besvart: 22.05.2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): På Aftenposten.no 5. mai 2006 kunne vi lese om Fatima Arshid, Norges første militære lærling med hijab. Det er flott at innvandrerkvinner velger utradisjonelle yrker, og dette er svært positivt for integreringsprosessen.
Har forsvarsministeren vurdert hvorvidt kvinnelige muslimske soldater vil ha mulighet til å bære hijab i en eventuell kampsituasjon, og hvilke praktiske militærfaglige konsekvenser dette vil ha?

Begrunnelse

Et arbeidsforhold er en frivillig avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Arbeidstakeren får lønn, mot at arbeidsgiveren får en viss styringsrett over hva arbeidstakeren foretar seg i arbeidstiden. Innen en rekke yrker vil arbeidsgiver også ha en styringsrett med hensyn til påkledning, enten fordi den ansatte må fremstå på en bestemt måte i arbeidssituasjonen, eller av rent praktiske hensyn. En kundekonsulent må for eksempel fremstå på en måte som gir kundene tillitt, mens en som arbeider innen byggebransjen kan bli pålagt å gå med diverse verneutstyr.
Arbeidsgivers styringsrett er svært begrenset i Norge når det gjelder å begrense bruk av religiøse hodeplagg, og det er kun i spesielle tilfeller at et forbud på arbeidsplassen vil være mulig. Bruk av religiøst hodeplagg i jobbsammenheng var tidligere en del av arbeidsmiljøloven, men dekkes nå av diskrimineringsloven. I tillegg har Klagenemnda for likestilling i en enkeltsak fastslått at et arbeidsreglement som forbød bruk av hodeplagg stred mot likestillingsloven § 3, fordi et forbud mot hijab hovedsakelig vil ramme muslimske kvinner.
Forsvaret er i en særstilling når det gjelder uniformering, og er blant de første virksomhetene folk assosierer med ordet "uniform". Uniformering i Forsvaret bygger blant annet på praktiske hensyn, for eksempel kamuflasje. Bruk av religiøse hodeplagg kan kanskje også ha praktiske konsekvenser i forbindelse med bruk av våpen og ammunisjon. I begge tilfeller er dette en vurdering Forsvaret selv på bakgrunn av militærfaglige hensyn må ta.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Tjenesten i Forsvaret er lagt til rette for religionsutøvelse. For avdelingene er dette en selvsagt og respektert del av den enkelte soldats hverdag. Forsvarets verdigrunnlag statuerer likeverd som prinsipp. Det tilstrebes derfor at personellsammensetningen skal gjenspeile det norske samfunnets mangfold av mennesker med forskjellig kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn.

Forsvaret betrakter forskjeller i religiøs tilhørighet som en styrke for organisasjonen. Ansvarlig sjef skal, i den utstrekning det er mulig, tilrettelegge for at enkeltmennesket får tid og rom i tjenesten til religionsutøvelse. I forhold til ønsket om mangfold i organisasjonen, er det i større grad enn tidligere nødvendig at det utvises stor grad av skjønn. Dette gjelder ikke minst når trostilhørigheten har betydning for den enkeltes identitet og selvforståelse.

Hijab brukes av kvinnelige muslimer for å synliggjøre tradisjoner, samt religiøs og kulturell tilhørighet. Forsvaret gir medlemmer av religiøse trossamfunn rett til å bære religiøse symboler som f.eks. hodeplagg, som det enkelte trossamfunn identifiserer som så betydningsfulle (ikke-diskutable) i forhold til troen at disse må bæres synlig av vedkommende for å kunne identifiseres som medlem, jf. Direktiv vedrørende tilrettelegging for religionsutøvelse i Forsvaret. Dette skal imidlertid ikke bryte med uniformens hensiktsmessighet for tjenesten.

Retten til å bære slike religiøse symboler, som under normale forhold ikke har betydning for gjennomføringen av tjenesten kan, i ekstreme situasjoner, bli trukket tilbake av sikkerhetsmessige årsaker. Praktisk sett kan dette også skje under mer normale omstendigheter, f.eks. ved bæring av personlig sikkerhetsutrustning som vernemaske, eller under øvelse/tjeneste i spesielle værforhold. I slike tilfeller vil det være uniformens hensiktsmessighet og avdelingssjefens sikkerhetsvurderinger som avgjør om det er mulig å bære religiøse symboler som f.eks. hijab.