Svar
Helga Pedersen: Etablering av påbudte seilingsleder er et viktig tiltak i helhetlig forebyggende sjøsikkerhetsarbeid. Forslaget som er sendt til IMO innebærer at alle tankskip, og godsfartøyer over 5 000 brutto tonn, i internasjonal fart må seile lenger ut fra kysten enn i dag. I tillegg vil møtende trafikk bli separert i én seilingsled for den nord- og østgående trafikken og én seilingsled for den vest- og sydgående trafikken med separasjonssone mellom ledene. De skipene som seiler vest- og sydover med oljelast må seile lengst fra kysten.
Da forslaget ble sendt på høring av Kystdirektoratet den 9. januar 2006, ble det gjort klart at etablering av seilingsledene ville skje i farvannet mellom territorialgrensen, som ligger 12 nautiske mil fra grunnlinjen, og dekningen av Kystverkets AIS-kjede, som er ca. 30 nautiske mil fra grunnlinjen. I St.meld. nr. 8 (2005-2006) er det derfor informert om at leden foreslås lagt omkring 30 nautiske mil fra land. Videre er det i boks 4.3 på side 51 i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) opplyst at i utarbeidelsen av den nøyaktige plasseringen av seilingsleden vil det også bli tatt hensyn til andre næringsinteresser i området.
Ved vurdering av avstanden til land for de påbudte seilingsledene er det flere forhold som må tas i betraktning: Det er viktig at trafikken legges langt nok ut fra kysten til at man får den nødvendige responstid for å komme et fartøy til hjelp. Samtidig må ikke fartøyene sendes så langt ut fra kysten at man risikerer at et fartøy forulykker før man kan nå fram med den nødvendige assistanse. Det er også svært viktig at trafikken kan overvåkes fra Kystverkets trafikksentraler for å oppdage avvik på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det har derfor stor betydning at seilingsledene, så langt som mulig, ligger innenfor dekning av Kystverkets AIS-kjede (automatisk identifikasjonssystem). Denne har en dekning på ca. 30 nautiske mil fra land. Under gunstige værforhold og atmosfæriske forhold kan dekningen være større, men det er ikke stabil dekning lenger ut enn ca. 30 nautiske mil.
I tillegg til de rene sjøsikkerhets- og oljevernaspektene har det vært viktig å minimere faren for konflikt mellom skipstrafikken og annen aktivitet i området. På denne bakgrunn er seilingsledene, i så stor grad som mulig, lagt utenfor områder med intensiv fiskeriaktivitet. Man har også søkt å legge ledene utenom områder med allerede kjente forekomster av petroleum.
Under høringen var det ingen av høringsinstansene som hadde innsigelser mot etablering av seilingsledene. Tiltaket fikk støtte fra både fiskeri- og petroleumsvirksomhet, skipsfart, myndigheter og miljøbevegelsen. Noen justeringer har likevel vært gjort:
Den første gjelder, som varslet i høringsbrevet, forholdet til petroleumsvirksomheten. I høringsbrevet ble det understreket at det er viktig at ledene plasseres slik at man tar hensyn til eksisterende petroleumsvirksomhet, og kjente forekomster, slik at en eventuell utbygging ikke kommer i konflikt med leden. Det ble uttrykkelig sagt at eventuelle justeringer i samsvar med dette ville bli gjort før søknaden ble sendt til IMO. Med dette utgangspunkt, og basert på høringen, har Kystdirektoratet sammen med Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet justert ledene for å unngå at de kommer i konflikt med Goliat og de omliggende petroleumsforekomstene. Dette betyr at på et kort stykke ved Ingøy kommer den nord- og østgående seilingsleden ned i 14,3 nautiske mil fra land. Dersom man skulle legge begge seilingsledene og separasjonssonen innenfor disse funnene ville trafikken, på det punkt hvor man ville kommet nærmest grunnlinjen, ligge ca. 10 nautiske mil fra grunnlinjen, og dersom man skulle legge begge ledene og separasjonssonen utenfor dette området, ville store deler av trafikken ligge utenfor dekning av AIS.
På denne bakgrunn er det foreslått etablert et system hvor seilingsleden for den syd- og vestgående trafikken (med oljelast) legges utenfor disse petroleumsforekomstene, mens seilingsleden for den østgående trafikken (i ballast) legges innenfor. Det legges ingen hindringer for aktivitet i separasjonssonen mellom de to trafikksonene.
Den andre typen kommentarer i høringen gikk på forholdet mellom seilingsledene og fiskerivirksomheten ved Moskenesgrunnen. For å ta hensyn til dette fisket har man valgt å trekke seilingsledene og separasjonssonen lenger ut fra land utenfor Lofoten. Dette innebærer at seilingsledene på den vestligste delen ligger utenfor dekning av AIS. Dette har man valgt å godta, da dette samtidig medfører en mer naturlig seilingslinje for trafikken til og fra kontinentet. Den justerte seilingsleden utenfor Lofoten medfører en økt seilingsdistanse på 1,6 nautiske mil i forhold til forslaget sendt på høring.
Avstanden mellom innerste seilingsled og grunnlinjen må, som nevnt, nødvendigvis variere noe. Ved Ingøy i Finnmark vil som nevnt avstanden fra land, over en kort strekning, være om lag 14,3 nautiske mil, mens den ved Røst vil være over 52,5 nautiske mil. Bredden på separasjonssonen vil variere fra 2-10 nautiske mil. Avstanden mellom yttergrensen for hele separasjonssystemet til grunnlinjen vil variere fra 25 nautiske mil ved Sletnes utenfor Båtsfjord til 58,5 nautiske mil ved Røst.
Ved fastsettelsen av de påbudte seilingsledene er det foretatt en helhetsvurdering hvor ulike hensyn er avveid. Som nevnt i redegjørelsen ovenfor har det i tillegg til de rene sjøsikkerhets- og oljevernaspektene vært viktig å minimere faren for konflikt mellom skipstrafikken og annen aktivitet i området.
Fiskeri-og kystdepartementet har i etterkant av høringen mottatt innspill om seilingsledens mulige konflikt med enkelte fiskefelt i nærheten av Goliat. Dette vurderes nå nærmere i departementet. Om det skal foretas enkelte endringer i den foreliggende IMO-søknaden vil bli klargjort før fristen til å gjøre endringer i søknaden utgår. Departementet vil komme tilbake til saken ved egnet anledning.