Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:896 (2005-2006)
Innlevert: 16.05.2006
Sendt: 18.05.2006
Besvart: 23.05.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Juks blant studentene har blitt fokusert i media de siste dagene. Aftenposten tirsdag 16. mai opplyser at det er lærestedet som må betale for studentens advokat i de tilfeller dette skulle utvikle seg til en sak.
Ser kunnskapsministeren det som betenkelig at anklager skal betale den anklagedes kostnader, og vil han ta initiativ til å endre dette?

Begrunnelse

Læringsinstitusjonene må ha en høy beredskap i forhold til juks. Det må aldri bli slik at økonomiske avveininger kan bli et argument i forhold til om et lærested skal foreta seg noe eller ikke når det foreligger mistanke om juks. Lærestedene må kun ha en bekymring i denne sammenheng, og det er at juks må avdekkes og konfronteres.
Lærestedenes rykte og renommé er avhengig av at juks ikke får bre om seg. At lærestedene også belastes regningen for at studenter skal ha rett til et forsvar ved mistanke om juks, gir uheldige signaler. Det er ingen tjent med. Studentenes rettshjelp må dekkes av andre enn læreinstitusjonen som saken gjelder. Dette for å unngå uheldige insentiver i forhold til primæroppgaven om å avsløre og avdekke juks.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Det følger av universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd, jf. § 4-7 første ledd bokstav b, at studenter som har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av kurs, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under loven i inntil ett år. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging er reist, utgiftene til dette dekkes av institusjonen, jf. § 4-8 femte ledd.

Et vedtak om utestenging vil kunne være en alvorlig og omfattende inngripen overfor en student. Studentene er ofte unge og har liten erfaring i møtet med forvaltningen. At studentene får dekket utgifter til advokat i saker om utestenging, er derfor et viktig prinsipp.

Representanten Gundersen viser til at universiteter og høyskoler selv må dekke studentenes advokatutgifter, og spør om ikke dette kan føre til at institusjonene velger å unnlate å forfølge mistanker om fusk.

Det er ikke grunn til å tro at universiteter og høyskoler foretar slike økonomiske avveininger når de blir stilt overfor et tilfelle av fusk. Som akademiske utdanningsinstitusjoner har de et selvstendig ansvar for å arbeide for redelighet i forskning og utdanning, og det er i universiteter og høyskolers egen interesse at fusk ikke brer om seg i universitets- og høyskolesystemet. Den økning vi har sett i antallet saker om utestenging på grunn av fusk de senere årene kan selvfølgelig begrunnes med ulike årsaker, men jeg tror at antallet saker i seg selv er med på å dokumentere at universitetene og høyskolene tar disse sakene svært alvorlig. Vi har ikke grunnlag for å tro at institusjonene unnlater å reise sak mot studenter som har fusket, fordi institusjonene vil unngå å dekke studentenes utgifter til advokat.

Representanten Gundersen har rett i at ordningen teoretisk sett kan friste universiteter og høyskoler til å velge å ikke forfølge et tilfelle av fusk for å spare penger, og jeg vil følge med i institusjonenes håndtering av saker om fusk blant studentene.