Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:900 (2005-2006)
Innlevert: 18.05.2006
Sendt: 19.05.2006
Besvart: 31.05.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre seg at de midlene som Oslo kommune benytter til transportkjøp, går til dette, og hvordan vil statsråden sikre seg at disse midlene ikke kan bli benyttet til å kryssubsidiere passasjerer på andre strekninger for å utkonkurrere andre konkurrenter; mener statsråden at ordningen med offentlig kjøp av transporttjenester kan være med på å bidra til konkurransevridning mellom selskaper, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at dette skal kunne skje?

Begrunnelse

AS Sporveisbussene er et heleid datterselskap av Oslo Sporveier som igjen er 100 pst. eid av Oslo kommune. AS Sporveisbussene fikk i 2004 tilført 41 500 000 kr i egenkapital fra sin eier AS Oslo Sporveier. Samme år fikk Oslo Sporveier tilført innpå 800 mill. kr som kompensasjon for kollektivkjøp fra Oslo kommune. AS Sporveisbussene har etablert en egne turbilavdeling for å tilby sine tjenester i markedet. Denne virksomheten er nå i ferd med å etablere seg med flere ekspressbussruter blant annet Oslo-Torp, og har nå også fått konsesjon på rutene Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger. Flere aktører stiller nå spørsmål ved om AS Oslo Sporveier igjennom AS Sporveisbussene benytter deler av kompensasjonen fra Tjenestekjøpet fra Oslo kommune til å subsidiere AS Sporveisbussenes turbilavdeling. Bakgrunnen for dette er at det nå stilles spørsmål om hvordan selskapet har kapital både til å kjøpe opp flere mindre selskaper samtidig som man foretar store investeringer i materiell, til tross for at selskapet senest i 2004 måtte tilføres egenkapital fra eierne sine på bakgrunn av lav egenkapital.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Når en aktør mottar offentlige midler for å utføre en tjeneste, og samtidig opererer i konkurranseutsatte markeder, er det en fare for at aktøren vil benytte disse midlene til å kryssubsidiere den konkurranseutsatte virksomheten. Dette kan også forekomme i forbindelse med kjøp av transporttjenester. Slik kryssubsidiering kan være uheldig av to årsaker. For det første kan det innebære at de offentlige midlene ikke blir benyttet til det formålet de er tiltenkt. For det andre kan det medføre en uønsket konkurransevridning i de konkurranseutsatte markedene slik at konkurransens egenskap til å frambringe effektive løsninger ikke realiseres. Regjeringen ønsker konkurranse på like vilkår der vi har valgt å benytte konkurranse som virkemiddel.

Gjeldende konkurranseregelverk vil til en viss grad hindre skadelig kryssubsidiering. Konkurranseloven § 11 forbyr dominerende aktører å misbruke sin dominerende stilling. Konkurranseloven § 11 er utformet etter mønster fra tilsvarende bestemmelse i EØS-avtalen artikkel 54, som igjen tilsvarer EF-traktaten artikkel 82. Praksis fra disse bestemmelsene er derfor relevant ved anvendelsen av konkurranseloven § 11. Det finnes praksis som viser at en dominerende aktørs kryssubsidiering fra ikke-konkurranseutsatt virksomhet til konkurranseutsatt virksomhet kan utgjøre et misbruk av dominerende stilling og dermed vil være forbudt. Videre setter EØS-avtalens regler om offentlig støtte i utgangspunktet forbud mot at midler for å utføre offentlige oppgaver benyttes til å kryssubsidiere konkurranseutsatt virksomhet. Forutsetningen for at denne bestemmelsen kommer til anvendelse er at samhandelen i EØS-området påvirkes. Disse bestemmelsene får også anvendelse i forhold til å hindre at midler som Oslo kommune benytter til transportkjøp anvendes til å kryssubsidiere virksomhet som ikke er tilsiktet midlene.

Regelverket som er beskrevet ovenfor har enkelte begrensninger i forhold til å hindre uønsket kryssubsidiering. Konkurranselovens forbud forutsetter at aktøren det dreier seg om, har en dominerende stilling. Videre forutsetter EØS-avtalens støtteregler som nevnt at samhandelen mellom landene påvirkes. Regelverket håndheves av EFTAs overvåkningsorgan.