Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:939 (2005-2006)
Innlevert: 24.05.2006
Sendt: 26.05.2006
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 06.06.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon vil nordmenn i år sette ny rekord i grensehandel. Årlig forsvinner ca. 10 mrd. kr ut av landet på grunn av grensehandel. Dette er svært uheldig da dette er verdiskaping som kunnet ha tilflytt norsk næringsliv.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å begrense den store grensehandelen?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet ble overført fra nærings- og handelsministeren.
På grunn av forskjeller i prisnivået mellom Norge og utlandet, er det privatøkonomiske gevinster ved grensehandel. De privatøkonomiske gevinstene ved å handle i utlandet må veies opp mot privatøkonomiske kostnader forbundet med tidsbruk og reiseutgifter. I tillegg til forskjeller i prisnivået er grensehandelen motivert ut fra forskjeller i vareutvalg.
Handel over landegrensene, herunder grensehandel, er i utgangspunktet positivt fordi det bidrar til økt konkurranse og effektivitet som er til fordel for forbrukerne gjennom lavere priser og bedre vareutvalg.
Grensehandel kan derimot være et problem dersom en stor del av handelen skyldes ulikheter i skatter og avgifter. Avgiftene på alkohol og tobakk skal bidra til å redusere helseskadelig forbruk og samtidig skaffe staten inntekter. Dersom avgiftene fører til at kjøp i Norge erstattes av kjøp i utlandet, vil både avgiftsinntektene og helseeffektene reduseres. Avgiftsfastsettelsen må derfor balansere ulike hensyn. For bidra til redusert forbruk og sikre statlige inntekter, må avgiftene ligge på et visst nivå. På den annen side må ikke nivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger, f.eks. grensehandel, blir for store. Avgiftsnivået må derfor vurderes opp mot nivået i våre naboland. Departementet følger med på avgiftsutviklingen i disse landene.
Det er viktig å understreke at det foruten skatter og avgifter er en rekke forhold som påvirker det relative prisnivået mellom Norge og utlandet. Det generelle lønns- og kostnadsnivået har stor betydning for prisnivået i et land. Dermed vil det relative lønnsnivået mellom landene ha stor betydning for prisforskjeller. I tillegg vil graden av skjerming av landbruket og utformingen av støtteordninger for denne næringen ha stor betydning for prisforskjeller på matvarer. Videre vil endringer i valutakursen kunne gi opphav til prisforskjeller på kort sikt.
Myndighetene kan ikke direkte kontrollere nivået på grensehandelen. Endringer i skatte- og avgiftsnivået kan ha direkte innvirkning på prisfastsettelsen, men en vesentlig del av nordmenns grensehandel foregår med varer som ikke er pålagt særavgifter i Norge, eller varer hvor særavgiften utgjør en mindre andel av prisen. Grensehandelsutvalget (NOU 2003:17) anslo at varer utenom alkohol og tobakk utgjør om lag 2/3 av grensehandelen. Kjøttvarer er den varegruppen som har størst betydning for grensehandlen. Beløpsgrensen for innførsel på 6 000 kr og innførselskvotene for kjøttvarer, alkohol og tobakk er med på å begrense grensehandelen.
Det knytter seg stor usikkerhet til anslaget for omfanget av nordmenns grensehandel, og anslagene varierer med beregningsmetode og hvem som gjennomfører beregningene. Regjeringen har ikke planer om konkrete tiltak for å begrense grensehandelen, f.eks. ved å redusere innførselskvotene.