Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:946 (2005-2006)
Innlevert: 29.05.2006
Sendt: 29.05.2006
Besvart: 02.06.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I en tilsynsrapport slår fylkeslege Svein Lie fast at sykehuset i Vestfold brøt plikten til forsvarlighet i spesialisthelsetjenesteloven ved et dødsfall som rammet en korridorpasient. Denne saken føyer seg inn i rekken av saker som omhandler vedvarende korridorpasienter, kutt i pasientbehandling og nedleggelse av avdelinger i helsenorge.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at slike uverdige hendelser finner sted?

Begrunnelse

I en artikkel i Verdens Gang 24. mai 2006 kan vi lese at både sykehus og sykehjem har brutt henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tilsynslegen ved sykehjemmet skriver i en rapport at han er ganske sikker på at pasienten ville levd lengre dersom hun hadde blitt lagt inn på sykehus tidligere. Det er etter undertegnedes syn uverdig at slike tilfeller skal finne sted i et av verdens rikeste land. Vi har gjennom lengre tid fått signaler om at økonomien til sykehusene er mangelfull. I Revidert nasjonalbudsjett fremmer Regjeringen forslag om til sammen 100 mill. kr, fordelt på Helse Vest og Helse Midt-Norge. Dette er etter undertegnedes syn langt fra nok. Undertegnede er videre bekymret for at sykehuskøene vil bli forlenget, korridorpasientproblematikken vedvarer og at pasientbehandlingen blir dårligere. Det er etter undertegnedes syn tre hovedårsaker til dette. mangel på ressurser, reduksjonen av den innsatsbaserte finansieringen, og den svært restriktive politikken som Regjeringen fører ovenfor de private supplementene i helsenorge. Undertegnede frykter at dårlig sykehusøkonomi, samt store kommunale forskjeller innenfor eldreomsorgen, gjør at slike tilfeller også i fremtiden kan finne sted.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg deler fullt ut oppfatningen om at det er uverdig å la pasienter ligge i sykehuskorridorer. Mine styringssignaler i forhold til å unngå dette er klare og entydige. De regionale helseforetakene har fått klar beskjed fra Helse- og omsorgsdepartementet om at det som hovedregel ikke skal være korridorpasienter. Antallet korridorpasienter er i dag en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Undersøkelser har vist at det først og fremst er ved avdelinger og poster med høyt antall øyeblikkelig-hjelp-innleggelser, særlig indremedisinske avdelinger, at korridorpasienter forekommer hyppig. En sterk økning de senere årene i antallet innleggelser av pasienter over 80 år for øyeblikkelig hjelp forklarer noe av utfordringene ved enkelte avdelinger.
Arbeidet med å fjerne korridorsengene må skje på mange nivåer. Utfordringen dreier seg i stor grad om å lage helhetlige og sammenhengende behandlingstilbud, særlig til syke eldre. Noen sykehus har arbeidet aktivt med å omstille sin virksomhet for å gi et bedre tilbud til syke eldre, og disse har positive resultater i utvikling av korridorsenger. Mange helseforetak har de senere årene også arbeidet aktivt med å bedre samarbeidet med kommunene i sitt område. Et slikt samarbeid er viktig for å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud til pasientene. Jeg arbeider på mange måter for å understøtte det positive arbeidet som er i gang. Det pågår nå et arbeid for å utrede organisatoriske og andre tiltak for å bedre samhandlingen og samarbeidet mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. Videre pålegger jeg i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene som avholdes i disse dager, at arbeidet for å styrke samhandlingen med primærhelsetjenesten skal understøttes.
Når det gjelder kutt i pasientbehandling og nedleggelser av avdelinger i helsenorge, er det ikke entydig at stortingsrepresentanten har rett i sin beskrivelse. Tall fra SINTEF viser at det gjennom flere år har vært både økt aktivitet og økte driftskostnader i helsetjenesten, både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Ventetiden for behandling i spesialisthelsetjenesten er blitt kortere. De organisatoriske endringene i helsetjenesten de senere årene har i større grad handlet om arbeidsdeling enn om nedleggelser av avdelinger.
Da denne Regjeringen overtok høsten 2005, sørget den for å få bevilget 500 mill. kr mer til sykehusene enn det som var den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006. I tillegg til dette, har denne Regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 100 mill. kr i Revidert nasjonalbudsjett. Jeg har i tillegg gitt de regionale helseforetakene pålegg, i tråd regjeringserklæringen, om at ingen sykehus skal nedlegges.
For å møte utfordringene i helsetjenesten på en helhetlig måte, vil Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, presentere en Nasjonal helseplan for fireårsperioden 2007-2010.