Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:952 (2005-2006)
Innlevert: 30.05.2006
Sendt: 30.05.2006
Besvart: 07.06.2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Sterk kronekurs kan være ødeleggende for viktige norske fiskeindustriarbeidsplasser. Den siste tiden har den norske kronen styrket seg kraftig mot våre viktigste handelspartneres valutaer, og dette er, ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (NTB-melding 30. mai), en trussel mot norsk fiskeindustri.
Hva gjør Regjeringen for å sikre lønnsomheten i fiskeindustrien, og vil det bli iverksatt spesielle tiltak med tanke på den sterke norske kronekursen?

Begrunnelse

Norsk sjømatnæring er i all hovedsak en eksportnæring som er avhengig av en stabil og ikke for sterk norsk valuta i forhold til våre handelspartneres. En lønnsomhetsanalyse utført av Fiskeriforskning som ble presentert 24. januar 2006 viser at lønnsomheten i norsk fiskeindustri var på sitt høyeste nivå siden 1998. Spesielt ble det fremhevet en markert fremgang i deler av hvitfiskindustrien.
I Finansavisen 30. mai 2006 er det referert et NTB-oppslag der administrerende direktør Geir Andreassen i Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) mener den høye kronekursen er en trussel mot norsk fiskeindustri. Det er spesielt hvitfisknæringen som er utsatt. Ifølge det samme oppslaget har den norske kronen styrket seg med 20 pst. mot islandske kroner, 10,4 pst. i forhold til USD og i forhold til chilenske pesos med 9,2 pst. Vi vet at Island og Chile er av våre sterkeste konkurrenter innen sjømateksport, og da er dette særlig skadelig for denne delen av eksportindustrien.
Norsk sjømatnæring har vært igjennom tøffe tiden de siste årene, men har komme seg igjennom og opplevde for første gang på lang tid bedring i marginene.
Dette står nå i fare og det kan se vanskelig ut fremover om det ikke tas grep for å sikre lønnsomheten til sjømatnæringen. Dette er en næring som sysselsette mange mennesker i distriktene, og flere er hjørnesteinsbedrifter der svekket lønnsomhet kan få store følger for små sårbare lokalsamfunn langs norskekysten.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Norsk fiskerinæring eksporterer om lag 95 pst. av sine produkter, og bedriftenes inntjening påvirkes således i stor grad av valutakurser og kostnadsnivå. En konsekvens av dette er at lønnsomheten i fiskeindustrien alltid har vært preget av store svingninger.

Vanskelige markedsforhold og styrking av kronekursen utover i 2002 forsterket den dårlige lønnsomheten i store deler av fiskerinæringen og bidro til at et stort antall bedrifter ble nedlagt eller gikk konkurs. Tall fra driftsundersøkelsen i fiskeindustrien viser at industrien i 2002 hadde både et negativ driftsresultat og en negativ kontantstrøm fra driften. Andelen av bedriftene med positivt driftsresultat falt samtidig til under 40 pst. etter å ha vært over 50 pst. året før. Den svake inntjeningen medførte at driftskreditt ble en stadig viktigere kilde for finansiering av nødvendig arbeidskapital. Industriens utestående driftskreditt som andel av årlig omsetning økte fra 8 pst. i 1999 til over 13 pst. i 2002. Imidlertid er det fortsatt slik at fiskeindustrien i større grad enn andre sektorer av norsk industri er avhengig av driftskreditt. Dette, i kombinasjon med industriens høye eksportandel, medfører at fiskeindustriens konkurransesituasjon er spesielt følsom for konsekvensene av endringer i finans- og pengepolitikken.

Det viktigste Regjeringen kan bidra med i denne situasjonen er å føre en finanspolitikk som ikke øker presset i norsk økonomi. Jeg vil i denne sammenheng vise til finansministerens pressemelding i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006: "Konjunktursituasjonen tilsier at vi ikke bør øke bruken av oljeinntekten nå. Gjør vi det, øker faren for kronestyrking og høyere rente."

I 2005 ble det eksportert fisk og fiskeprodukter for til sammen 31,7 mrd. kr, som er ny eksportrekord. Ved utgangen av april i år var det eksportert fisk og fiskeprodukter til en verdi av ca. 10,9 mrd. kr, en økning på om lag 1 mrd. kr fra foregående år. Den gjennomsnittlige eksportprisen pr. kg økte i samme periode med ca. 4,75 kr pr. kg. Utviklingen tilsier at en høy norsk kronekurs foreløpig ikke har skapt spesielle problemer for bruttoverdien av vår eksport av fisk og fiskeprodukter.

Hittil i 2006 viser utviklingen at det ikke har funnet sted en økt eksport av ubearbeidet fisk, snarere det motsatte. Ved utgangen av april var det eksportert ca. 5 000 tonn mindre ubearbeidet hvitfisk enn på samme tidspunkt i fjor. Selv om det var importert et noe mindre kvanta ubearbeidet hvitfisk, viser eksporttallene at eksporten av ubearbeidet hvitfisk hittil i år er redusert.

Norsk fiskeindustris konkurranseevne påvirkes ikke bare av finans- og pengepolitikken. En rekke interne forhold som produktivitetsutvikling, produktvalg, kompetanse og ikke minst markedsadgang vil også i stor grad påvirke industriens konkurranseevne i det globale sjømatmarkedet.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å fjerne tollbarrierer og andre handelshindringer. Ikke-tariffære forhold påvirker handelen i økende grad, og blir stadig viktigere etter hvert som handelssystemet utvikles og tollsatser reduseres. Regjeringen vil arbeide aktivt for å fjerne handelshindre for norsk sjømat, slik at norske aktører gis markedsadgang på linje med viktige konkurrent land.

For inneværende år er det på statsbudsjettet avsatt 40 mill. kr til det marine innovasjonsprogrammet gjennom Innovasjon Norge. Programmet skal bidra til å styrke sjømatnæringens verdikjeder mot markedet. Økt kunnskap om nasjonale og internasjonale markeder i bedriftene skal bidra til å effektivisere organiseringen og forbedre markedstilpasningen av norske marine verdikjeder.