Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:964 (2005-2006)
Innlevert: 01.06.2006
Sendt: 01.06.2006
Besvart: 08.06.2006 av justisminister Knut Storberget

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Kan statsråden undersøke hva som er gjort fra Agder politidistrikts side i saken, og dersom saken ikke er etterforsket ut fra anmeldelsens innhold, kan justisministeren da medhjelpe til at saken blir etterforsket ut fra anmeldelsen?

Begrunnelse

En mor i Kristiansand mener hun opplevde at en lege i Kristiansand feilmedisinerte datteren med den følge at datteren døde.
I Fædrelandsvennen 13. oktober 2005 kan en også lese at legen overså kreft hos to pasienter. Han fulgte ikke opp diabetespasienter, drev uforsvarlig utskriving av vanedannende medikamenter, hadde pengerot og drev manglende journalføring. Kollegene av legen har også meldt mannen inn til fylkeslegen for grov svikt i tjenesten. Legen har etter dette mottatt advarsel fra Helsetilsynet, men praktiserer ennå i legepraksis.
I Fædrelandsvennen 13. oktober 2005 uttaler avdelingsdirektør Aud Nordal i Helsetilsynet: "Advarselen er en streng reaksjon på uforsvarlig legevirksomhet. Blir vi senere kjent med kritikkverdige forhold, vil vi vurdere å inndra autorisasjonen."
For moren og de som kjenner sakens innhold, virker dette som en sak der det er vanskelig å forstå at legen ikke har mistet sin autorisasjon. Moren valgte med dette som bakgrunn å gå til anmeldelse av legen den 10. november 2003 uten at hun kan se at politiet har etterforsket saken ut fra anmeldelsens innhold.
Grunnen til at anmeldelsen ikke ble levert tidligere, fremkommer i anmeldelsen av 10. november 2003.
I brev fra Agder politidistrikt, datert 9. desember 2003, referanse: 6559085 11648/00-27, fremkommer det at politiet mener saken er "undersøkt/etterforsket" av politiet. Politiet viser videre til at saken har vært vurdert av fylkeslegen i Vest-Agder.
Fylkeslegen peker i brev av 22. desember 2000 på følgende: "Samlet sett mener vi (fylkeslegen) at behandlingen var klart uforsvarlig. Samtidig mener vi imidlertid at det her ikke foreligger så grov faglig svikt at dette skulle gi grunnlag for påtale/strafferettslig reaksjon mot legen. Vi viser her til Riksadvokaten, som har uttalt at det i feilbehandlingssituasjoner fortrinnsvis er de grovere forsømmelser som bør straffeforfølges."
Jeg opplever det slik at både politiet og fylkeslegen med dette innrømmer at legens feilbehandling av datteren har eller kan ha medført datterens død. Moren opplever i alle fall at feilmedisinering har tatt livet av hennes datter. Hun vil ikke gi opp å få belyst saken i dens fulle bredde. Hun har skrevet uttallige brev til flere forskjellige offentlige etater og departementet uten at hun når frem. Moren har med dette som bakgrunn tatt kontakt med meg som stortingsrepresentant med bønn om hjelp.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Stortingsrepresentanten viser i sitt spørsmål til en konkret straffesak ved Agder politidistrikt. Adgangen til å iverksette og avslutte etterforskning hører inn under påtalemyndigheten hvor Riksadvokaten er øverste myndighet. Riksadvokaten er i utøvelsen av sin myndighet ikke underlagt Justisdepartementet eller justisministeren. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid peke på at utgangspunktet er at alle anmeldelser til politiet skal bli vurdert og etterforskes i tråd med straffeprosessuelle regler der det er grunnlag for det.

Jeg har videre etter representantens henvendelse vært i kontakt med Riksadvokaten vedrørende denne saken. Riksadvokaten har opplyst at den aktuelle saken etter gjennomført etterforskning ved Kristiansand politidistrikt ble henlagt av Agder statsadvokatembeter 1. mars 2001 med den begrunnelse at det ikke forelå noe straffbart forhold i forbindelse med det aktuelle dødsfallet. Etter klage fra avdødes mor behandlet Riksadvokaten saken 10. januar 2002, hvoretter henleggelsen ble opprettholdt. Avdødes mor har senere anmodet politiet om å gjenoppta etterforskningen. Agder politidistrikt besluttet 2. mai 2005 at det ikke var grunn til å utføre mer etterforskning, en beslutning som ble fastholdt så sent som 30. mars 2006. Etter klage opprettholdt Agder statsadvokatembeter 12. mai d.å. politiets beslutning.

Representanten gir uttrykk for at han "opplever det slik at både politiet og fylkeslegen med dette innrømmer at legens feilbehandling av datteren har eller kan ha medført datterens død". Legens handlinger vurderes i den aktuelle saken etter helsepersonelloven. Skyldkravet for å anvende straff etter denne loven er forsett eller grov uaktsomhet. Videre er de krav som stilles til bevisene for slik skyld strenge. Dersom disse beviskravene ikke er oppfylt skal saken henlegges, og vurderingen av og beslutning om dette hører som nevnt under påtalemyndigheten. På generelt grunnlag følger jeg imidlertid nøye med på straffesaksavviklingen i politi og påtalemyndighet.

Jeg vil også bemerke at jeg i denne sammenheng støtter riksadvokatens syn på at det er viktig med en adekvat og hensiktsmessig funksjonsdeling mellom tilsynsmyndigheter og strafferettsapparatet ved håndtering av saker som knytter seg til behandlingsfeil med mer innenfor helsevesenet. Gjennom foreliggende rundskriv, blant annet fra Riksadvokaten av 17. desember 2001, og ovennevnte lovgivning, er det etablert et system som innebærer at påtalemyndighetens ansvar omfatter de mer alvorlige tilfeller. Fra nevnte rundskriv hitsettes:

"Påtalepraksis etter den tidligere legelov skal videreføres. Det innebærer at terskelen for å anvende straff ved uhell under pasientbehandling fortsatt bør være relativt høy, men at det reageres overfor de markante avvik fra forsvarlig virksomhet. Ved avgjørelse av påtalespørsmålet bør en ha i erindring at helsepersonale har som oppgave å yte behandling - ikke sjelden av livreddende karakter og under tidspress - hvor konsekvensene av små feil lett blir katastrofale. Det har også en viss vekt at en for intensiv straffeforfølgning kan lede til dårligere behandlingstilbud totalt sett. Overdreven engstelse for konsekvensene av å begå feil, kan medføre uheldig ressursbruk for å gardere seg mot kritikk og straffeforfølgning."

Tilsynsmyndighetens øvrige reaksjonsmuligheter generelt og overfor den aktuelle lege hører under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. Jeg vil derfor ikke kommentere det som tas opp om dette i representantens begrunnelse for spørsmålet.