Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:979 (2005-2006) Innlevert: 02.06.2006 Sendt: 06.06.2006 Besvart: 12.06.2006 av justisminister Knut Storberget
Olav Gunnar Ballo (SV): Stortinget har vedtatt ny offentlighetslov, der § 19 gir unntak for dokument som blir utvekslet under konsultasjoner med Sametinget og samiske organisasjoner med henvisning til artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk. Unntaket har vakt reaksjoner i Finnmark, og fortolkes som en mulighet for Sametinget og samiske organisasjoner til å lukke saksprosessene og hindre offentlig innsyn i beslutningsprosessene. Hvordan mener statsråden at § 19 i offentlighetsloven skal forstås?
Knut Storberget: Etter lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) § 19 er det adgang til å unnta fra innsyn dokument som blir utvekslet mellom statlige organer og Sametinget og samiske organisasjoner som ledd i konsultasjoner i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6. Unntaket gjelder ikke for dokumenter som blir utvekslet som ledd i alminnelig høring av en sak. Det vil være tale om alminnelig høring i bestemmelsens forstand når en sak sendes på høring til en bredere krets av offentlige og private instanser, slik som det f.eks. gjøres med lovforslag. Dokument som utveksles som ledd i slike høringer vil det ikke være adgang til å unnta fra innsyn selv om de også sendes til Sametinget og samiske organisasjoner.Unntaket i offentleglova § 19 gjelder bare for dokumenter. Om muntlige konsultasjoner skal holdes bak lukkede dører, reguleres ikke av loven. Det vil være opp til de forvaltningsorganer eller den stortingskomité som avholder muntlige konsultasjoner å bestemme om møtene skal være åpne eller lukkede. Offentleglova gjelder ikke for Stortinget, slik at unntaket i § 19 i utgangspunktet ikke vil gjelde for dokumenter som befinner seg hos Stortinget, jf. loven § 2 tredje ledd. Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget fastsatt ved stortingsvedtak 14. juni 2000 § 1 første ledd fastslår at gjeldende offentlighetslov gjelder tilsvarende for Stortinget så langt den passer. Om unntaket i den nye offentleglova § 19 skal gjelde for Stortinget, vil Stortinget måtte ta stilling til ved en eventuell revisjon av reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget. Unntaket i offentleglova § 19 gjelder videre bare for konsultasjoner mellom statlige organer og Sametinget og samiske organisasjoner. Unntaket vil dermed ikke gjelde for konsultasjoner som finner sted mellom fylkeskommuner eller kommuner og Sametinget og samiske organisasjoner.Når konsultasjonene finner sted mellom statlige organer og Sametinget og samiske organisasjoner, vil § 19 gi adgang til å unnta dokumentene både i de statlige organene og hos Sametinget. For samiske organisasjoner som mottar dokumenter som ledd i slike konsultasjoner, vil ikke bestemmelsen ha noen betydning fordi offentleglova ikke vil gjelde for private organisasjoner.Bakgrunnen for unntaket i § 19 i offentleglova er at samene etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6 har rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte virkning for dem. Det ble inngått en avtale mellom Sametinget og kommunal- og regionalministeren på vegne av regjeringen 11. mai 2005 om nærmere prosedyreregler for konsultasjoner etter ILO-konvensjon nr. 169. I avtalen punkt 4 forutsettes at informasjon som utveksles mellom statlige myndigheter og Sametinget i forbindelse med slike konsultasjoner skal kunne unntas fra offentlighet, forutsatt at det foreligger hjemmel for det. For å oppfylle konsultasjonsplikten etter ILO-konvensjonen kan det i mange tilfelle være nødvendig å gi Sametinget og samiske organisasjoner innsyn i utkast og lignende som vanligvis kan unntas fra innsyn etter offentleglova, f.eks. utkast til proposisjoner om lovendringer som har mye å si for samiske interesser. For at slike utkast eller lignende fortsatt skal kunne unntas fra innsyn etter at de er oversendt til Sametinget eller samiske organisasjoner, er det nødvendig å ha en særskilt regel om dette. At unntaksadgangen er i behold etter slik oversendelse, legger til rette for tettere konsultasjoner med Sametinget og samiske organisasjoner enn man ellers kunne ha hatt. Offentleglova § 19 gir bare en adgang, og ikke en plikt, til å unnta dokumenter som utveksles mellom statlige organer og Sametinget og samiske organisasjoner fra innsyn. Når det kreves innsyn i slike dokumenter hos statlige organer eller Sametinget, skal det derfor etter offentleglova § 11 vurderes om det skal utvises meroffentlighet, det vil si at det må vurderes om det skal gis helt eller delvis innsyn i dokumentet selv om det er adgang til å unnta det fra innsyn. I denne vurderingen må organet foreta en avveining mellom hensynene som taler for innsyn, herunder hensynet til en opplyst offentlig debatt, og hensynene som taler imot. Dersom hensynene som taler for innsyn veier tyngst, har organet en sterk oppfordring til å gi innsyn, jf. offentleglova § 11 annet punktum. Også i punkt 4 i avtalen mellom regjeringen og Sametinget er det forutsatt at meroffentlighet skal praktiseres.Etter offentleglova § 29 første ledd første punktum skal det organet som mottar et innsynskrav vurdere kravet konkret og selvstendig. Dette innebærer at det enkelte organ har rett og plikt til å legge sin egen vurdering av meroffentlighetsspørsmålet til grunn selv om et annet organ har vurdert spørsmålet på en annen måte. For eksempel vil Sametinget ha anledning til å offentliggjøre et dokumentet hvis det mener at hensynene som taler for innsyn, veier tyngre enn unntaksbehovet selv om et departement har nektet innsyn i det samme dokumentet.Det må utarbeides et informasjonsopplegg og forskrifter før den nye offentleglova kan settes i kraft. Det arbeides med sikte på ikrafttredelse 1. juli 2007 eller 1. januar 2008.