Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1002 (2005-2006)
Innlevert: 09.06.2006
Sendt: 09.06.2006
Besvart: 15.06.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ytterligere ny plan for veiutbygging i Oslo, Oslopakke 3, er fremforhandlet mellom Oslo og Akershus og er nå under avsluttende politisk behandling begge steder. Den 6. juni 2006 har Riksrevisjonen lagt frem sin undersøkelse Dokument nr. 3:8 (2005-2006) av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk. Det fremkommer betydelig kritikk mot organisering og styring av Oslopakke 2.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre planlegging og styringen før Oslopakke 3 legges frem for Stortinget?

Begrunnelse

I Dokument 3:8 (2005-2006) heter det blant annet:

"Det er i undersøkelsen stilt spørsmål om departementet i dette tilfellet har ivaretatt sitt ansvar for å sikre at planleggingen av større prosjekter som helt eller delvis finansieres ved statlige midler, holder en tilfredsstillende kvalitet."

Videre heter det:

"Undersøkelsen viser at det ikke er utviklet tilstrekkelig verktøy for å foreta beregninger av samfunnsøkonomisk nytte av de enkelte kollektivprosjektene."

Ikke minst pekes det på følgende:

"Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis finansieres med bompenger som til et prosjekt som fullt ut finansieres over offentlige budsjetter."

Oslopakke 3 er ikke bare et stort samferdselsprosjekt; det setter mange "rekorder". Det er det største prosjekt for samferdselsmessig utbygging i Norge som hittil er fremlagt. Andelen som finansieres med bompenger er rekordstor; hele 41 mrd. kr av 53 mrd. kr. Nesten halvparten av midlene skal gå til kollektivtiltak, dvs. nesten 27 mrd. kr.
Det sier seg selv at det derfor er svært viktig at både planlegging og styring av et slikt prosjekt underlegges særlige tiltak. Det synes åpenbart at de regler som gjelder for kvalitetssikring av store statlige investeringer på over 500 mill. kr på ingen måte kan fange opp de utfordringene som ligger i virkelig store prosjekter, særlig i et prosjekt av størrelse som Oslopakke 3.
Riksrevisjonen har i sin undersøkelse understreket statlig ansvar også for bompengefinansierte prosjekter. Jeg vil hevde at staten faktisk har et ekstra ansvar i slike prosjekter der bompengebetalerne faktisk betaler statens egen regning. Når Riksrevisjonen også gjennom undersøkelser særlig rettet mot kollektivdelen av forrige oslopakke har påpekt store svakheter ved planlegging og gjennomføring, er det etter mitt syn også særlig grunn til å sikre bedre planlegging og bedre gjennomføring i Oslopakke 3. Jeg går ut fra at dette blir sett i sammenheng med innføring av nye regler for kvalitetssikring av statlige prosjekt i samferdselssektoren som skal baseres på kvalitetssikring av konseptvalget (KS 1) og kvalitetssikring av kostnadsunderlag og styringsunderlag (KS 2).

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Riksrevisjonens Dokument nr. 3:8 (2005-2006) er ennå ikke behandlet av Stortinget.

Jeg er kjent med at en lokalpolitisk styringsgruppe i Oslo og Akershus har blitt enige om et forslag til Oslopakke 3, og at dette forslaget er resultat av et bredt tverrpolitisk arbeid. Oslopakke 3 er ennå ikke behandlet formelt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Statens vegvesen Region øst har fått en bestilling fra Oslo og Akershus om å gjøre virkningsberegninger av forslaget - for å kunne sammenlikne med en situasjon uten bompenger. Et slikt arbeid er ventet å være ferdig innen utgangen av oktober og skal etter det jeg er kjent med, danne grunnlag for de lokale vedtakene om saken. Arbeidet i Statens vegvesen Region øst skjer i dialog med Vegdirektoratet og Jernbaneverket.

Blant annet i lys av rapporten fra Riksrevisjonen, er jeg naturlig nok opptatt av at Oslopakke 3 blir gjenstand for en grundig og helhetlig utredning, herunder systemer for en målrettet og effektiv gjennomføring av pakken. Dette forutsetter jeg at også lokale myndigheter har interesse av. Balansen mellom nødvendig statlig styring og lokale myndigheters eget ansvarsområde i saken må spesielt ivaretas i dette arbeidet.