Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1009 (2005-2006) Innlevert: 09.06.2006 Sendt: 12.06.2006 Besvart: 20.06.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Børge Brende (H): Den 27. mai forlenget Burmas militærjunta nok en gang husarresten til Aung Suu Kyi. Nobelprisvinneren har sittet fengslet i mer enn 10 år til sammen de siste 16 årene. USA krever som en motreaksjon overfor regimet at Sikkerhetsrådet må vedta en resolusjon som fordømmer militærjuntaens overgrep i Burma. Dette er et meget betimelig krav. Vil utenriksministeren ta initiativet til at Norge også aktivt støtter kravet om en sikkerhetsresolusjon som fordømmer militærjuntaens overgrep?
Jonas Gahr Støre: I likhet med representanten Brende, og jeg viser her også til mitt svar på representantens brev vedrørende samme sak av 8. juni d.å., er jeg svært skuffet over forlengelsen av Aung San Suu Kyis husarrest. Jeg har oppfordret Burmas State Peace and Development Council på det sterkeste til umiddelbart å løslate henne og de over tusen politiske fanger i Burma. Norge har i flere år arbeidet for demokrati i Burma og oppfordrer til nasjonal forsoning og respekt for menneskerettigheter. Løslatelse av Aung San Suu Kyi er et viktig og nødvendig skritt på denne veien. Skal en forsoningsprosess gjennomføres i Burma, forutsetter dette at burmesiske myndigheter går inn i en konstruktiv dialog med National League for Democracy (NLD) under ledelse av Aung San Suu Kyi og de etniske grupperingene. Statssekretær Raymond Johansen og Norges ambassadør til Burma har i samtaler med burmesiske myndigheter gjort vår bekymring kjent og oppfordret regimet til å innlede en inkluderende og demokratisk politisk prosess. Debatten om å fremme Burma i Sikkerhetsrådet pågår fortsatt med USA i spissen. Vi er positive til alle FN-ledede forsøk på å skape endring i Burma. Trusselen om en sikkerhetsrådsresolusjon kan forhåpentligvis sette mer fokus og økt press på regimet. Samtidig vil ikke en sikkerhetsrådsresolusjon være løsningen på alle Burmas problemer. Fra norsk side vil vi løpende vurdere hvordan vi skal støtte opp om internasjonale tiltak for å bidra til nødvendige endringer i demokratisk retning i Burma. At FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Ibrahim Gambari, nylig fikk møte Aung San Suu Kyi er positivt, men det er langt fra nok, så lenge ikke husarresten oppheves og politiske fanger løslates. Vi håper likevel at Gambaris besøk vil være starten på en åpnere linje mellom FN og Burma, og at en ny spesialrapportør vil få det handlingsrom og de frie tøyler som hans stilling krever. Norge har vært blant den burmesiske opposisjonens viktigste støttespillere, og Regjeringen vil videreføre støtten og det gode samarbeidet. Norge har så langt sett det som formålstjenlig å arbeide for en mer samlet internasjonal tilnærming, og vi slutter opp om EUs felles holdning vedrørende Burma. Denne innebærer som kjent begrensede sanksjoner overfor Burma, inkludert våpenembargo, visumnekt og frys av midler for medlemmer av militærregimet. I tillegg til støtten til EUs tiltak, kommer oppfordringen fra Regjeringen til norske borgere og bransjeorganisasjoner om ikke å handle med, investere i eller reise til Burma. Vi må samtidig erkjenne at det finnes få internasjonale eksempler på at isolering tvinger fram demokratiske endringer. Jeg er derfor opptatt av at vi finner fram til virkemidler som kan skape slike endringer. En kritisk og nyansert dialog med regimet, i kombinasjon med støtte til demokratikreftene, samt humanitær bistand, kan være viktige elementer i en slik politikk, selv om grunnlag for dialog i dag ser ut til å være begrenset. Målet er uansett ikke et isolert Burma, men et endret Burma.