Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1018 (2005-2006)
Innlevert: 09.06.2006
Sendt: 12.06.2006
Besvart: 16.06.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Myndighetene har lagt opp til at det skal stilles strengere krav for bygging av mikro- og minikraftverk dersom kraftproduksjonen i vesentlig grad selges i stedet for å brukes på eiendommen (i landbrukssammenheng). Man må anta at miljøinngrep forblir uendret uavhengig av om eier tjener penger på å selge kraften direkte til kunde, eller om eier foredler kraften til andre produkter som så selges. Regjeringen har lovet å satse på mini- og mikrokraftverk.
Vil Regjeringen revurdere denne todelingen av krav for bygging av slike verk?

Begrunnelse

I veilederen om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss som Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet gav ut i fjor sommer, gis det veiledning om hvordan kommunene kan gå fram for å bidra til tilrettelegging av større mangfold av aktiviteter knyttet til landbruket og bygdene.
I den sammenheng kommer det frem at det skal stilles strengere krav for bygging av mikro- og minikraftverk dersom produksjonene i vesentlig grad selges for å gi inntekter. Bakgrunnen er trolig en vurdering om at det innenfor LNF-kategorien i utgangspunktet bare skal være tillatt med bygge- og anleggstiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Andre tiltak som faller utenfor begrepet stedbunden næring vil måtte kreve planendring eller dispensasjon fra planen, fordi de funksjonelt sett hører inn under et annet formål.
Fra enkelte stortingsrepresentanter ble det da bemerket at en utvidet definisjon av begrepet stedbunden næring ville bidratt positivt. Det ville ikke kreve lovendring, kun romsligere retningslinjer fra departementene enn dem som ble presentert.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen satser aktivt på økt produksjon av fornybar energi fra små-, mini- og mikrokraftverk til lavest mulig miljøkostnader. Et sentralt ledd i denne satsingen er at de første 3 MW i nye vannkraftverk skal omfattes av støtteordningen jeg nylig la fram for fornybar energi og energieffektivisering.

Stortingsrepresentant Solvik-Olsen har rett i at konsekvensene av miljøinngrep ved vannkraftutbygging ikke påvirkes av hvordan den produserte kraften benyttes. Det sentrale verktøyet for avveining av fordeler og ulemper ved vannkraftutbygging er konsesjonsbehandlingen etter vannressurslovverket. Størrelsesforholdet mellom kraftproduksjonen og kraftforbruket på eiendommen er irrelevant når konsesjonsspørsmålet skal avgjøres.

Hovedregelen for den parallelle behandlingen av tiltak etter plan- og bygningsloven er at de må være forenlige med formålet angitt for området i kommunenes arealplan eller reguleringsplan. I områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som landbruks-, natur- og friluftsområder (såkalte LNF-områder), vil tiltak i forbindelse med landbruk være tillatt. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i veilederen om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss klargjort hvilke tiltak som er å anse som landbruk i denne forbindelse. Det er lagt til grunn at mikro- og minikraftverk inngår i landbruksbegrepet hvis anlegget i det vesentlige forsyner gården med egen energi, men ikke inngår hvis anlegget i vesentlig grad produserer energi for videresalg. Mikro- og minikraftverk som faller inn under landbruksbegrepet vil dermed slippe behandling etter planlovverket. Formålet var å gjøre saksbehandlingen enklere for slike tiltak, og fremme et større mangfold av aktiviteter knyttet til landbruket og bygdene.

Tiltak som ikke inngår i landbruksbegrepet kan i LNF-områder også tillates etter vedtak om reguleringsplan eller dispensasjon. Det kan i kommuneplanens arealdel gis bestemmelser om spredt utbygging i LNF-områder som åpner for mikro- og minikraftverk.

Tolkingen som er gjort i veilederen om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss for mikro- og minikraftverk er i samsvar med det Miljøverndepartementet tidligere har lagt til grunn. Ut fra formålet med ordningen ser ikke Miljøverndepartementet behov for endring av veilederen på dette punkt.