Arne Sortevik (FrP): Ett av hovedmålene i norsk veipolitikk er å etablere raske veiforbindelser mellom landsdelene og regioner. I et slikt perspektiv er Haukeliforbindelsen (E134) spesielt viktig. Det foreligger utarbeidet prosjekt med konsekvensanalyse for Ekspressvei over Haukeli med arm til Bergen. Prosjektet har sterk støtte fra næringsliv i berørte fylker.
Vil statsråden medvirke til at det med statlig støtte kan gjennomføres ekstern kvalitetssikring av prosjektet E134 Ekspressvei i tråd med retningslinjen for statlige prosjekt?
Begrunnelse
Prosjekt E134 Ekspressveien over Haukeli omfatter innkortet vei mellom Odda og Bergen, ny veiprofil i Røldal og nye veitrasé i Telemark. Prosjektet vil gi stor reduksjon i reisetid mellom Vest-Norge (Rogaland og Hordaland), Agderfylkene, Telemark og sentrale Østlandsstrøk.
Redusert reisetid gir også reduserte utslipp, reduserte driftskostnader, redusert ulykkesrisiko og redusert slitasje for sjåførene.
Basert på realistiske trafikkprognoser og kalkyler fremstår prosjektet som svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er gjennomført en omfattende konsekvensanalyse av prosjektet basert på de prinsipper som Statens vegvesen bruker i sine egne analyser.
Prosjektet vil redusere kjørelengden fra Bergen til Oslo til 390 km og Haugesund-Oslo til 397 km. Til sammenligning er Bergen-Hol-Oslo 502 km og Bergen-Hemsedal-Oslo også 502 km.
Foreningen Haukeliveiens venner, som er en registrert forening med støtte fra et omfattende nett av bedrifter i Hordaland, Rogaland og Telemark, har utviklet og bearbeidet prosjektet.
Etter mitt syn er det naturlig og viktig at også staten deltar ved utredning og utvikling av store og åpenbart nyttige og nyskapende infrastrukturprosjekt. Det bør spesielt legges til rette for at dette kan skje for prosjekter som kommer i tillegg til de som utvikles i plansammenheng og som fremkommer gjennom prosesser der kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen er hovedaktører. Disse samme aktørene står i hovedsak for idéproduksjon, bearbeidelse, utsiling og prioritering. Det har fra ulike hold vært påpekt, nettopp i forbindelse med den tidkrevende og byråkratiske planprosessen knyttet til utarbeidelse og rullering av Nasjonale transportplaner, at denne ordningen gir svært begrenset åpning for innspill fra andre aktører. Derved reduseres eller uteblir nyskapende innspill til god og effektiv utvikling av samferdselssektoren generelt og til god og effektiv utvikling av veisektoren spesielt.
Det bør etter mitt syn derfor skapes rom for at også andre aktører kan få muligheter til å utvikle store prosjekter som synes å ha åpenbar stor samfunnsmessig verdi og til å spille disse inn til sentrale myndigheter i forbindelse med veiplaner og veibudsjetter.
E134 Ekspressveien over Haukeli fremstår som et slikt prosjekt. Det er i tillegg et prosjekt som har sterk støtte fra næringsliv i berørte fylker. Prosjektet har derved bred forankring blant store transportbrukere og operatører innenfor transportnæringen og som sammen representerer stor verdiskaping i de berørte fylkene. Det vil være samfunnsmessig nyttig og systemmessig nyskapende om denne regjering kan medvirke til at store veiprosjekt med slik forankring kan få en grundig og ikke minst objektiv behandling utenfor de etablerte miljøene som i stor grad preger arbeidet med nasjonale vegplaner. Derfor vil det etter min vurdering være en god løsning at prosjektet som er kvalitetsmessig godt fundert og godt utredet også får statlig støtte til ekstern kvalitetssikring etter de retningslinjer som gjelder for store statlige investeringer.
Jeg håper derfor at statsråden vil se med velvilje på dette og bruke støtte til kvalitetssikring av prosjektet som en mulighet for nyskapende politikk for å bedre planprosessen for veibygging og legge til rette for raskere veiforbindelser mellom landsdeler og regioner.