Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2005-2006)
Innlevert: 13.06.2006
Sendt: 13.06.2006
Besvart: 22.06.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ett av hovedmålene i norsk veipolitikk er å etablere raske veiforbindelser mellom landsdelene og regioner. I et slikt perspektiv er Haukeliforbindelsen (E134) spesielt viktig. Det foreligger utarbeidet prosjekt med konsekvensanalyse for Ekspressvei over Haukeli med arm til Bergen. Prosjektet har sterk støtte fra næringsliv i berørte fylker.
Vil statsråden medvirke til at det med statlig støtte kan gjennomføres ekstern kvalitetssikring av prosjektet E134 Ekspressvei i tråd med retningslinjen for statlige prosjekt?

Begrunnelse

Prosjekt E134 Ekspressveien over Haukeli omfatter innkortet vei mellom Odda og Bergen, ny veiprofil i Røldal og nye veitrasé i Telemark. Prosjektet vil gi stor reduksjon i reisetid mellom Vest-Norge (Rogaland og Hordaland), Agderfylkene, Telemark og sentrale Østlandsstrøk.
Redusert reisetid gir også reduserte utslipp, reduserte driftskostnader, redusert ulykkesrisiko og redusert slitasje for sjåførene.
Basert på realistiske trafikkprognoser og kalkyler fremstår prosjektet som svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er gjennomført en omfattende konsekvensanalyse av prosjektet basert på de prinsipper som Statens vegvesen bruker i sine egne analyser.
Prosjektet vil redusere kjørelengden fra Bergen til Oslo til 390 km og Haugesund-Oslo til 397 km. Til sammenligning er Bergen-Hol-Oslo 502 km og Bergen-Hemsedal-Oslo også 502 km.
Foreningen Haukeliveiens venner, som er en registrert forening med støtte fra et omfattende nett av bedrifter i Hordaland, Rogaland og Telemark, har utviklet og bearbeidet prosjektet.
Etter mitt syn er det naturlig og viktig at også staten deltar ved utredning og utvikling av store og åpenbart nyttige og nyskapende infrastrukturprosjekt. Det bør spesielt legges til rette for at dette kan skje for prosjekter som kommer i tillegg til de som utvikles i plansammenheng og som fremkommer gjennom prosesser der kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen er hovedaktører. Disse samme aktørene står i hovedsak for idéproduksjon, bearbeidelse, utsiling og prioritering. Det har fra ulike hold vært påpekt, nettopp i forbindelse med den tidkrevende og byråkratiske planprosessen knyttet til utarbeidelse og rullering av Nasjonale transportplaner, at denne ordningen gir svært begrenset åpning for innspill fra andre aktører. Derved reduseres eller uteblir nyskapende innspill til god og effektiv utvikling av samferdselssektoren generelt og til god og effektiv utvikling av veisektoren spesielt.
Det bør etter mitt syn derfor skapes rom for at også andre aktører kan få muligheter til å utvikle store prosjekter som synes å ha åpenbar stor samfunnsmessig verdi og til å spille disse inn til sentrale myndigheter i forbindelse med veiplaner og veibudsjetter.
E134 Ekspressveien over Haukeli fremstår som et slikt prosjekt. Det er i tillegg et prosjekt som har sterk støtte fra næringsliv i berørte fylker. Prosjektet har derved bred forankring blant store transportbrukere og operatører innenfor transportnæringen og som sammen representerer stor verdiskaping i de berørte fylkene. Det vil være samfunnsmessig nyttig og systemmessig nyskapende om denne regjering kan medvirke til at store veiprosjekt med slik forankring kan få en grundig og ikke minst objektiv behandling utenfor de etablerte miljøene som i stor grad preger arbeidet med nasjonale vegplaner. Derfor vil det etter min vurdering være en god løsning at prosjektet som er kvalitetsmessig godt fundert og godt utredet også får statlig støtte til ekstern kvalitetssikring etter de retningslinjer som gjelder for store statlige investeringer.
Jeg håper derfor at statsråden vil se med velvilje på dette og bruke støtte til kvalitetssikring av prosjektet som en mulighet for nyskapende politikk for å bedre planprosessen for veibygging og legge til rette for raskere veiforbindelser mellom landsdeler og regioner.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: For å få bedre styring med store prosjekter skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av alle prosjekter med en investeringskostnad over 500 mill. kr. Gjeldende ordning med kvalitetssikring av prosjekter før første bevilgning ble innført fra 2000 (KS2). Ut fra en erkjennelse av at dette er sent i forhold til mer strategiske beslutninger, er det vedtatt å innføre en ordning med ekstern kvalitetssikring før prosjektplanleggingen er kommet for langt. Kvalitetssikring i en tidlig fase (KS1) er ennå ikke tatt i bruk i samferdselssektoren. Det er utredningsarbeid i gang som skal være med å danne grunnlaget for nærmere retningslinjer for ordningen.

Den eksterne kvalitetssikringen er en ordning for kontroll av statens beslutningsgrunnlag for planlegging, prioritering og gjennomføring. Det er ikke en ordning for å granske private utredninger og innspill som staten ikke har stilt seg bak. Hvis staten mener at det ikke er behov for videre planlegging, er det ikke hensiktsmessig at staten finansierer ekstern kvalitetssikring av private utredninger og innspill.

En privat interessegruppe, Haukeliveiens venner, har utarbeidet et forslag til en "ekspressvei" mellom Bergen og Oslo. Denne skal også gi en rask forbindelse mellom Bergen/Stavanger og Oslo. Gruppen har fått utarbeidet en konsekvensanalyse med samfunnsøkonomiske beregninger for denne vegen. Haukeliveiens venner mener at den gir en stor samfunnsøkonomisk nettonytte.

Vegdirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet vurdert utredningen for "Haukeli ekspressvei". Vegdirektoratet mener at beregningene som ligger til grunn bygger på en rekke forutsetninger og antagelser som er vanskelige å verifisere. Direktoratet mener bl.a. at investeringskostnadene gjennomgående er anslått for lavt og at trafikkforutsetningene er anslått for høyt. I tillegg har direktoratet påpekt at man i utredningen regner med nytte av prosjekter som ikke er lagt inn i kostnadene for "ekspressveien". Disse forholdene er sterkt medvirkende til den positive nettonytten som Haukeliveiens venner mener prosjektet har. I tillegg viser Vegdirektoratet til at de store naturinngrepene som vegen medfører, ikke er vurdert i konsekvensanalysen.

Vegdirektoratet peker videre på at store deler av den nye strekningen går der folk ikke bor. Den gir derfor liten nytte for lokalsamfunnene langs E134. Regionale myndigheter ved BTV Regionråd har dessuten besluttet å ikke be om ytterligere utredninger av "Haukeli ekspressvei". Vegdirektoratet mener at den langdistansetrafikken som har nytte av vegen, sannsynligvis er for liten for å forsvare en så stor ressursinnsats og så store naturinngrep som en utbygging av vegen vil innebære.

Vegdirektoratet mener at det ikke er behov for å sette i gang planlegging av "Haukeli ekspressvei" på dette tidspunktet. Det blir imidlertid vist til at det allerede pågår planlegging for deler av strekningen gjennom arbeid med konsekvensutredning og kommunedelplan for strekningen Seljestad-Vågsli (ved Røldal).

Jeg slutter meg til Vegdirektoratets og BTV Regionråds vurdering av at det på dette tidspunktet ikke er aktuelt å begynne en planlegging av "Haukeli ekspressvei". Siden ekstern kvalitetssikring er en ordning for å kontrollere at statens beslutningsgrunnlag holder mål, er jeg ikke innstilt på å ta initiativ til en ekstern kvalitetssikring av utredningen av "Haukeli ekspressvei" med statlig støtte.