Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1040 (2005-2006)
Innlevert: 14.06.2006
Sendt: 14.06.2006
Besvart: 20.06.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Ved Sunnaas sykehus, avdeling Askim, har samtlige av hjelpepleierne på avdelingen for nevrologi, muskel og skjelett fått varsel om oppsigelse.
Vil statsråden foreta seg noe for å forhindre at disse hjelpepleierne mister jobbene sine, og kan statsråden forsikre at det gode behandlingstilbudet til slagpasientene, kreftpasientene, de som har fått kols eller alle de kronisk syke i Østfold ikke svekkes når disse 10 heldøgnsplassene legges ned?

Begrunnelse

Lørdag 10. juni sto en artikkel i Indre Smaalenene Avis som har opprørt mange. Der kunne man lese at samtlige av hjelpepleierne på avdelingen for nevrologi, muskel og skjelett har fått varsel om oppsigelse. I brevet fra ledelsen er begrunnelsen kompetansebehovet for driften av avdelingen. Men disse damene har til sammen 350 års ansiennitet, og flere har jobbet der siden fylkeskommunen drev rehabiliteringen. Er ikke det lenger kompetanse nok, etterlyser de, og er hoderystende til ledelsens håndtering av saken. Alle er godt voksne damer, som sterkt misliker å bli radert vekk med et pennestrøk. En hjelpepleier ble ansatt den ene uka, og uka etter fikk hun varsel om oppsigelse. Hva er det som foregår, undrer hjelpepleierne.
Hjelpepleierne på Sunnaas sykehus, avdeling Askim, mener det er et realt politisk løftebrudd om det skal spares 4 mill. kr på å si dem opp og deretter legge ned 10 heldøgnsplasser, og de mener at Regjeringen må på banen for å hindre de planlagte kuttene i rehabiliteringstilbudet i Askim. Alle forstår at om det skal spares 4 mill. kr, så vil det gå ut over pasientene. Nå blir ansvaret for disse pasientene skjøvet over på kommunene i Østfold, og dette er kommuner som har veldig lav sykehjemsdekning. De oppsagte hjelpepleierne tror ikke på ledelsens utsagn om at innsparingstiltakene ikke vil gå ut over pasientene. Når 10 heldøgnsplasser skal vekk, vil det føre til at pasienter havner på sykehjem eller blir hjemme uten tilbud i stedet for å få behandling på Sunnaas.
Vi er nok en gang vitne til at et godt fungerende behandlingstilbud blir foreslått fjernet, men det er denne gangen også snakk om kvinnearbeidsplasser i Indre Østfold som nå kan bli radert bort. Sunnaas har avtale med Helse Øst, noe som burde sikre driften, og gi ansatte en forutsigbar arbeidsplass. Ifølge hjelpepleierne dreier det seg ikke om en profesjonskamp, da de får støtte fra alle faggruppene.
Dette må være et resultat av for stramme rammer som nok en gang viser at helseforetakene løser sine økonomiske utfordringer ved å kutte i behandlings- og rehabiliteringstilbudet innenfor somatikken, og spesielt når det gjelder pasientgruppene som nevnt over, selv om ingenting tyder på nedgang i det reelle behovet for behandling når det gjelder disse pasientgruppene, snarere tvert imot.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendige helsetjenester når det gjelder rehabilitering på spesialisert nivå til alle som har behov for det. Det er de regionale helseforetakenes oppgave å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres.

Det er fastsatt forskrift om habilitering og rehabilitering med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. I forskriften er det bl.a. presisert at det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon. Det er også nevnt oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging.

I Bestillerdokumentet 2006 går det fram at det regionale helseforetaket skal prioritere tjenestetilbudet innenfor rehabilitering og habilitering på en slik måte at tilbudet til pasientene utbygges og styrkes i 2006.

Når det gjelder rehabiliteringsplasser ved Sunnaas sykehus HF, avdeling Askim, er det i dag totalt 31 senger. Av disse er 10 senger tilrettelagt for vurdering og kontrollopphold. De resterende 21 sengene benyttes i dag til tilbud om primærrehabilitering. Det er nå iverksatt en prosess med omlegging av tilbudet som gjelder primærrehabilitering, slik at 11 av sengene som i dag benyttes til primærrehabilitering fortsatt skal benyttes til dette formålet, og 10 senger forutsettes tilrettelagt for dagopphold, noe som innebærer at flere pasienter får et tilbud. Denne omleggingen gir rom for økt poliklinisk virksomhet. Dagtilbudet vil bli et nytt tilbud til pasienter med kroniske muskel- og skjelettlidelser. De 11 sengene som skal benyttes til primærrehabilitering vil bli prioritert til pasienter med nevrologiske lidelser.