Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1049 (2005-2006)
Innlevert: 15.06.2006
Sendt: 16.06.2006
Besvart: 23.06.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Statens forurensningstilsyn (SFT) innfører nå det meget tidkrevende og kostbart "Testprogram for overskudds- og restmasser til tildekking". Dette kan medføre at restprodukter fra bl.a. Titania, som, ifølge SINTEF, er meget velegnet for tildekking av giftige sedimenter på havbunnen, ikke kan anvendes slik mange ønsker, i miljøsammenheng.
Vil statsråden sørge for at bergverksindustrien likestilles med andre leverandører av tildekkingsmasser slik at biproduktene kan anvendes som tildekkingsmaterialer på havbunnen?

Begrunnelse

Selskapet Nor Min AS i Fredrikstad inngikk for 6 år siden et samarbeid med Titania i Hauge i Dalane for å finne kommersielt riktige bruksområder for ca. 2 mill. tonn biprodukter fra deres ilmenittproduksjon som foreligger som knuste masser i form av sand og fillere. I dag går dette til et stort landdeponi.
Etter å ha testet biprodukter i diverse anvendelser bl.a. i betong, aktualiserte problemet med forurensede sedimenter og kostholdsråd for sjødyr fra en rekke havner og andre områder seg. Studier av restproduktene fra Titania, bl.a. hos SINTEF, viste at sanden på grunn av høy egenvekt og fordelaktig kornfordeling, vil være meget godt egnet for tildekking av giftige sedimenter på havbunnen. Senere omfattende tester og undersøkelser hos Interconsult og GEM-Konsult viste at materialene absorberer og binder store mengder tungmetaller som kan lekke ut fra de forurensede sedimenter. Biproduktet inneholder imidlertid små mengder nikkel som kan lekke ut i sjøvannet og som muligens har foranlediget det nye, omfattende testkravet. Nor Min har brukt mye tid og penger på å utvikle anvendelsen av biprodukter fra Titania. Etter at SFT nå har forlangt det meget omfattende og dyre testprogram som skal gå over flere år, er "Titania-prosjektet" på mange måter ført tilbake til start.
Selv om testprogrammene viser meget gode resultater, vil SFT ved å innføre sitt "Testprogram," ødelegge for anvendelsen av de nevnte biprodukter fra Titania.
Dette til tross for at Norge vil få store problemer med å skaffe tilstrekkelig naturlig forekommende tildekkingsprodukter. På denne bakgrunn anmodes statsråden om å gripe inn i SFTs behandlingsprosedyrer, slik at Nor Mins prosjekt kan gis en mulighet til realisering.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Jeg er opptatt av å redusere faren for opptak og spredning av miljøgifter fra gamle forurensninger i sjøbunnen, av hensyn til planter og dyr som lever i sjøen. Samtidig vil jeg forhindre at nye utslipp av miljøgifter oppstår. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen varslet en handlingsplan for opptrapping av arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn, og annet arbeid for å forebygge nye utslipp. Regjeringen har allerede sørget for en økning på 20 mill. kr til oppryddingsarbeid i gamle forurensninger.

Hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres vil kunne variere fra sted til sted med forurenset sjøbunn, avhengig av bl.a. de lokale bunnforholdene, ytre påvirkninger og de lokale miljømålene. Det vil sannsynligvis være aktuelt med tildekking av forurenset sjøbunn en rekke steder. Det er da viktig at tildekkingsmassene er egnet for det konkrete tilfellet, og at man unngår uønskede tilførsler av nye miljøgifter fra tildekkingsmassene som velges.

Statens forurensningstilsyn (SFT) arbeider nå med å utvikle en veileder for hvilke krav som bør stilles for egnete masser til tildekking av forurenset sjøbunn, i tråd med anbefalinger fra bl.a. det nasjonale rådet for forurensede sedimenter. Tanken her er både å unngå å tilføre nye uønskede forurensninger til sjøen, og å legge til rette for bruk av f.eks. restprodukter fra industrien - dersom de er egnet for formålet.

Når veilederen er ferdigstilt, vil den bli brukt i forbindelse med miljøvernmyndighetenes saksbehandling av tillatelser etter forurensningsloven til tiltak som berører forurenset sjøbunn. Veiledningen vil også gi informasjon om dokumentasjonsbehov m.m. til potensielle tiltakshavere for arbeid med forurenset sjøbunn og til potensielle leverandører av tildekkingsmasser. Dette vil dermed fremme forutsigbarheten for tiltakshavere og leverandører.

Ifølge opplysninger fra SFT vil en vurdering av egnetheten til mulige tildekkingsmasser avhenge av den konkrete sammenhengen de er tenkt brukt i, de lokale miljømålene for det aktuelle området med forurenset sjøbunn, fysiske forhold på bunnen, typen forurensninger osv. Det vil derfor uansett fortsatt være nødvendig med en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, i henhold til forurensningslovens bestemmelser.

Jeg kan ikke uttale meg konkret til hvor eller hvordan restprodukter fra ilmenittproduksjonen til bedriften Titania skulle kunne anvendes som potensielt tildekkingsmateriale for forurenset sjøbunn, men jeg kan forsikre om at miljøvernmyndighetene i de enkelte tilfellene vil vurdere masser fra bergverksindustrien på lik linje med masser fra andre kilder.