Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1054 (2005-2006)
Innlevert: 16.06.2006
Sendt: 16.06.2006
Besvart: 22.06.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I revidert budsjett omtales problemstillinger rundt stråling fra høyspentledninger. I Sandnes kommune blir halvparten av arealet i et byggefelt båndlagt pga. problematikken rundt "forurensende" stråling fra høyspentledninger. Det etterlyses derfor ytterligere politiske avklaringer, slik at kommune, entreprenør og netteier kan avklare ansvaret seg imellom.
Kan statsråden avklare/utdype netteiernes rolle og ansvar både som eiere og som "forurensere"?

Begrunnelse

I Sandnes kommune har elektromagnetisk strålefare gjort at Mesterhus sin utbyggingsplan for det såkalte G4-feltet på Bogafjell ikke har blitt godkjent. Bebyggelsesplanen på G4-feltet er foreløpig satt ett år tilbake i tid. Mesterhus kan tape millioner på byggeforbudet for tomter med for høye stråleverdier.
Utvalg for byutvikling har tidligere utsatt en godkjenning av de planlagte 112 boenhetene flere ganger, i påvente av Regjeringens anbefalinger for elektromagnetiske felt og helse. Disse anbefalinger ble omtalt i revidert budsjett.
Regjeringen anbefaler blant annet at en ved nye bygg skal søke å unngå høyere stråling enn 0,4 mikrotesla, det er tilsvarende Statens stråleverns føre-var-prinsipp med hensyn til avstanden mellom kraftlinjer og bebyggelse.
Regjeringens anbefalinger gir likevel ikke nok avklaringer til at problemstillingen kan ansees som løst. I Sandnes kommune ligger det an til at halvparten av det nevnte byggefeltet i Bogafjell blir båndlagt pga. de nye retningslinjene. Slik saken nå ligger, blir kommunene sittende med ansvaret og den økonomiske belastningen som reguleringsmyndighet, mens de nye boligkjøperne får regningen pga. store båndlagte områder der høyspentledninger krysser. Netteier oppfattes ikke å bli sittende med noe ansvar i denne problemstillingen.
Med den vektlegging man gir saken, så må nevnte stråling ansees som forurensning på linje med støy, støv etc. Det er derfor ønskelig om statsråden kan avklare/utdype netteiernes rolle og ansvar både som eiere og som "forurensere".

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Netteier må forholde seg til flere lovverk ved bygging og drift av elektriske anlegg. En kommune kan gjennom plan- og bygningsloven bestemme at et område inntil et eksisterende elektrisk anlegg ikke skal bygges ut for eksempel av hensyn til elektromagnetisk feltstyrke. Plan- og bygningsloven hører under Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

Spørsmål om konsesjon til elektriske anlegg og ekspropriasjon av rettigheter til fremføring av slike anlegg hører inn under olje- og energiministeren som praktiserer forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt.

Jeg viser til fremstillingen i St.prp. nr. 66 (2005-2006) der det står følgende:

"For å bidra til en enhetlig praksis anbefales å benytte 0,4 µT som utredningsnivå. Forholdene må vurderes spesifikt for det enkelte tilfelle. Resultatet kan følgelig bli at ulike eksponeringsnivåer aksepteres for ulike anlegg fordi forholdene varierer mye fra sak til sak og fra kommune til kommune.

På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg:

- kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få felt over 0,4 µT og dermed omfanget av konfliktsituasjoner

- drøfte mulige tiltak for å redusere magnetfelt og konsekvenser av tiltak, herunder merkostnader, fordeler, ulemper og mulige målkonflikter

- sitere fra oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi

Med et slikt innhold vil utredningene gi en kunnskapsmessig basis, uansett hvilken vekt man legger på elektromagnetiske felt og helse i den endelige beslutning."

Omtalen i St.prp. nr. 66 (2005-2006) understreker blant annet betydningen av at 0,4 µT er en anbefaling av et utredningsnivå, og ikke en grenseverdi. At 0,4 µT ikke er en grenseverdi, innebærer blant annet at kommunene ikke er forhindret fra å tillate bygging i et område hvor de elektromagnetiske feltene er over 0,4 µT. Nivået på det elektromagnetiske feltet må imidlertid være tatt med i den helhetsvurdering som ligger til grunn for vurderingen av utbyggingen av et område.

Fremføring av kraftledninger og andre elektriske anlegg krever konsesjon etter energiloven. I tillegg må nettselskapet erverve nødvendige rettigheter over grunn for å kunne bygge og drive anlegget. Slike privatrettslige rettigheter erverves ved minnelig avtale mellom nettselskapet og de enkelte grunneiere eller i henhold til vedtak fattet av NVE og Olje- og energidepartementet. Vederlag for skade og ulempe som påføres grunneier fastsettes i mangel av minnelig avtale av domstolene ved rettslig skjønn. Uenighet om slike privatrettslige spørsmål må avklares med rettighetshaverne.

Kommunene er sentrale parter i konsesjonsbehandling av elektriske anlegg etter energiloven. Kommunen er dessuten planmyndighet etter plan- og bygningsloven.

Det vil ikke være riktig å gi for sterke føringer eller bindinger på vektingen av elektromagnetiske felt i den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen. 0,4 µT er derfor også anbefalt som et utredningsnivå og ikke en absolutt grenseverdi som alltid skal overholdes.

Det som har vært viktig for Regjeringen, er at temaet elektromagnetiske felt skal utredes og tas med i de helhetsvurderinger som foretas ved bygging av nye kraftledninger og bygging av boliger ved eksisterende kraftledninger. For øvrig vises det til omtalen av dette temaet i St.prp. nr. 66 (2005-2006), hvor også begrunnelsen for Regjeringens standpunkt fremgår.