Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1056 (2005-2006)
Innlevert: 16.06.2006
Sendt: 16.06.2006
Besvart: 28.06.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Vil Regjeringen ta initiativ for at forbrukere som har rett på tilbakebetaling av skatter og avgifter på ubrukte flybilletter, får tilbakebetalingen automatisk og uten omkostninger og at kundenes rettigheter blir gjort kjent på en tydeligere måte?

Begrunnelse

I Bergensavisen 10. juni går det frem at flyselskapene antagelig tjener millionbeløp på at flypassasjerer som ikke bruker flybilletter de har kjøpt, ikke er kjent med sin rettighet til å få refundert skatter og avgifter på billetten. Skatt og avgift utgjør vanligvis mellom 100 og 300 kr pr. billett.
I dag er dette organisert slik at passasjeren selv må kreve en tilbakebetaling av skatt og avgift. Hvis dette ikke skjer, vil flyselskapet beholde pengene.
Siden innbetalt skatt og avgift på billetter som ikke er brukt tilhører kunden, burde en automatisk tilbakebetaling være en aktuell løsning, alternativt at kunden gjøres meget tydelig kjent med sin rettighet. Det er stor grunn til å anta at mange forbrukere ikke kjenner til denne rettigheten overhodet.
I oppslaget fremgår det også at Ryanair krever inn 20 Euro fra passasjerer som vil ha avgiften tilbake, noe som ifølge Forbrukerombudet er i strid med forskriften.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Flyselskapene krever inn særskilte myndighetspålagte skatter og avgifter i forbindelse med salg/utstedelse av flybilletter. Skatter og avgifter er regulert nærmere i de enkelte lufthavnenes takstregulativ. Visse skatter og avgifter er knyttet til luftfartøyet som sådan, mens andre utløses og forfaller til betaling basert på den enkelte passasjers faktiske gjennomføring av flyreisen.

Dersom flyreisen av en eller annen grunn likevel ikke foretas, har flyselskapene ingen plikt til å betale andel av innkrevd avgift som relaterer seg til den enkelte passasjer, videre til lufthavnoperatørene. Innkrevd avgift representerer da en uberettiget berikelse for flyselskapene dersom det ikke skjer en tilbakebetaling.

Jeg nevner at Markedsrådet har fattet vedtak i sak mot Ryanair i relasjon til gyldigheten av selskapets transportvilkår knyttet til spørsmålet om flyselskapet plikter å betale tilbake til passasjeren innkrevd beløp, og om det eventuelt kan tas et administrasjonsgebyr for å dekke flyselskapets kostnader knyttet til administreringen av tilbakebetalingen.

Markedsrådet uttaler i sine premisser for vedtaket at flyselskapet har plikt til å tilbakebetale pengene, selv uten at det rettes særskilt krav om det. Selv om det ikke er mulig direkte å plikte flyselskapene til å innarbeide en slik automatisk tilbakebetaling, er det et viktig signal for flyselskapene ved utformingen av sine transportvilkår på dette punktet. Transportvilkår som forutsetter påkrav fra passasjerens side, vil eventuelt i neste omgang kunne bli vurdert som urimelige og vil kunne forbys brukt. Dette er forhold som det er et ansvar for Forbrukerombudet å vurdere å følge opp overfor flyselskapene.

I vedtaket til Markedsrådet forbys Ryanair å ha vilkår med meningsinnhold som medfører at forbrukere, som ikke benytter billetten, blir avskåret fra rett til vederlagsfri tilbakebetaling av skatter og avgifter som er knyttet til at forbrukeren rent faktisk benytter billetten.

Ryanair har valgt å bringe Markedsrådets vedtak inn for de ordinære domstoler. Tid for behandling av saken er ennå ikke berammet.

Artikkelen i Bergensavisen har ikke dokumentert omfanget av ubrukte flybilletter. Utfallet av den pågående sak mot Ryanair for domstolene vil vise om det er behov for å vurdere nye initiativ fra Regjeringens side i denne saken.