Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1061 (2005-2006)
Innlevert: 16.06.2006
Sendt: 19.06.2006
Besvart: 29.06.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Ifølge Drammens Tidende lover stortingsrepresentantene Jagland (Arbeiderpartiet) og Lundteigen (Senterpartiet) fra Buskerud at det nå blir løsning for Södra Cell Tofte og at den nye ordningen vil være bedre for fabrikken på Tofte enn de grønne sertifikatene.
Om så er tilfellet, hvorledes kan den ordningen Regjeringen legger opp til være bedre enn grønne sertifikater for Södra Cell Tofte?

Begrunnelse

Bedriften Södra Cell Tofte er et flaggskip på to måter: Det er en svært miljøvennlig prosessbedrift og et levende monument over norsk treforedlings rike og stolte tradisjoner. Svenskeide Södra Cell Tofte lider imidlertid under skjev konkurranse. Svenskenes grønne sertifikater som favoriserer bedrifter med miljøvennlig produksjon, gjør at Tofte hvert år starter med et handikap på 50 mill. kr sammenlignet med konsernets bedrifter i Sverige. Nå lever 360 miljøvennlige arbeidsplasser i realiteten på svenskenes nåde fordi den norske regjeringen mot bedre vitende nekter å imøtekomme Tofte-ledelsens høyst legitime krav om å innføre grønne sertifikater også her til lands. Et enstemmig storting sluttet seg så sent som i fjor vår til prinsippet om et felles norsk-svensk marked med sikte på kraftutbygging basert på vind, biomasse og andre fornybare kilder. I Soria Moria-erklæringen fulgte regjeringspartiene opp med å love et "pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi".

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen setter nå av 20 mrd. kr for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Dette er faktisk en historisk satsing som overgår alt vi har sett i Norge på dette feltet til nå. Jeg er glad for at vi nå har rammene for dette arbeidet på plass. Regjeringen har satt et mål om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. De tiltakene som blir satt i gang nå, vil bidra betydelig til å styrke forsyningssikkerheten for energi i Norge. Og det er et vesentlig bidrag for å nå Regjeringens mål om et mer miljøvennlig og variert energisystem.

Når det gjelder Södra Cell på Tofte, så mottok denne bedriften 12 mill. kr i investeringsstøtte til energitiltak i 2003. Dette bidro til å redusere forbruket av fyringsolje og elektrisitet i anlegget med 105 GWh. Dette betyr en betydelig utgiftsbesparelse.

Jeg vil understreke at formålet med et elsertifikatmarked, og alle andre tilskuddsordninger på dette området, er og har vært å stimulere til nye prosjekter. I høringsutkastet om et elsertifikatmarked som den forrige regjeringen sendte ut, var det således lagt opp til at bare prosjekter med byggestart etter 1. januar 2004 skulle omfattes av ordningen. Dette var en overgangsordning som skulle hindre at nye investeringsprosjekter ble utsatt. Med et slikt opplegg ville Södra Cells eksisterende investeringer i elektrisitetsproduksjon fra biomasse ikke ha blitt omfattet av ordningen.

De svenske og norske støtteordningene for fornybar energi har alltid vært forskjellige, på samme måte som at landene har ulikt utformede skatter og avgifter. Dette må man forholde seg til når man driver kommersiell virksomhet. Det varierer mye mellom land hvilke tilskuddsformer som benyttes. Dette har bakgrunn i energisituasjonen i de forskjellige landene og hvilke mål man søker å oppnå med tilskuddsordningene.

Regjeringens mål for etableringen av et fond med 20 mrd. kr er å legge til rette for økt bruk av bioenergi, vindkraft, vannkraft, og økt satsing på energieffektivisering. Regjeringen vil i det kommende statsbudsjettet utforme en feed-in-ordning. Vi vil i den forbindelse også vurdere hvordan ordningen skal avgrenses.