Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1069 (2005-2006)
Innlevert: 19.06.2006
Sendt: 20.06.2006
Besvart: 28.06.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å klarlegge årsaks- og ansvarsforhold ved ulykker på norsk kontinentalsokkel, og vil statsråden sette fokus mot situasjonen til de overlevende, skadede og etterlatte etter ulykker på sokkelen og vurdere å innføre en kompensasjonsordning for disse?

Begrunnelse

I forbindelse med den såkalte Nordsjødykkersaken (Innst. S. nr. 137 (2003-2004)) ønsket Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også å sette fokus på andre etterlatte, overlevende og skadede etter ulykker på sokkelen. Disse partier viste til at noen av disse har falt mellom to stoler og ikke fått oppfølging verken økonomisk eller på annen måte. Som eksempel på dette ble det vist til at etterlatte og overlevende etter "Deep Sea Driller"-ulykken i mars 1976 har problemer i forhold til juridisk rett til oppfølging og hjelp. Med bakgrunn i ulykker på norsk kontinentalsokkel fant disse partier det riktig også å etterlyse samfunnets moralske ansvar overfor disse og andre i samme situasjon.
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet den gang følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en kompensasjonsordning for etterlatte eller overlevende etter ulykker på norsk kontinentalsokkel."

Det vises for øvrig til skriftlig spørsmål (2002-2003) fra undertegnede til statsministeren, datert 9. september 2003, med følgende ordlyd:

"Vil statsministeren ta initiativ til en gjennomgang av ulykker på norsk kontinentalsokkel for å klarlegge årsaks- og ansvarsforhold, samt bidra til at den norske stat, som den største aktør på sokkelen, i langt større grad bidrar til at etterlatte og skadede får nødvendig oppfølging og hjelp både økonomisk og på annen måte?"

Spørsmålet ble besvart av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.
To av de politiske partier som ønsket å sette fokus på andre etterlatte, overlevende og skadede etter ulykker på sokkelen og som fremmet forslag om en kompensasjonsordning for disse, sitter nå i regjering.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Etter petroleumsloven og arbeidsmiljøloven har Petroleumstilsynet ansvar for å granske alvorlige ulykker og nestenulykker som en del av tilsynsmyndighetens ansvarsområde. Granskingen innebærer bl.a. å klarlegge de direkte eller utløsende og bakenforliggende årsakene til hendelser for å finne fram til tiltak som kan forebygge lignende hendelser i fremtiden. Tilsynet gjennomfører åtte til ti granskinger i året. Når det er nødvendig eller hensiktsmessig, foregår granskingen i samarbeid med andre tilsynsetater.

Politi og påtalemyndigheten har gjennom straffeprosessloven og påtaleinstruksen en ubetinget plikt til å iverksette etterforskning ved alvorlige ulykker i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Plikt og rett til å iverksette etterforskning kan også dekke forhold ut fra mer skjønnsmessig karakter, for eksempel om det er grunn til å anta at det foreligger brudd på sokkelregelverket, om det er voldt fare for menneskers liv og helse eller betydelige materielle verdier. Petroleumstilsynet bistår politiet under etterforskning av ulykker i petroleumsvirksomheten i tillegg til at de følger opp den enkelte hendelse som tilsynsetat.

Justisdepartementet kan dessuten nedsette særskilte undersøkelseskommisjoner for gransking av storulykker, dvs. ulykker som har medført tap av et antall menneskeliv og/eller betydelige materielle verdier, der fastleggelse av årsaksforholdene vurderes som så komplisert og arbeidskrevende at det finnes formålstjenlig med en særskilt kommisjon. Andre relevante moment er behovet for uavhengighet, allsidig kompetanse og/eller at arbeidet blir utført spesielt raskt og grundig.

Opprettelse av en fast granskingskommisjon for ulykker i petroleumsvirksomheten var et tema i St.meld. nr. 7 (2001-2002). På bakgrunn av stortingsbehandlingen opprettet departementet en arbeidsgruppe i oktober 2004, som utredet spørsmålet om en fast granskingskommisjon for ulykker i petroleumsvirksomheten. I St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, konkluderer departementet med opprettholdelse av dagens system, men i tillegg arbeider departementet i samarbeid med Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet med å utvikle en ordning for rask oppnevning og effektiv igangsetting av ad hoc-kommisjoner. Det forutsettes at denne typen gransking, som i dag, må komme i tillegg til petroleumstilsynets egen gjennomgang. Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen slutter seg til dette i Innst. S. nr. 197 (2005-2006).

Arbeidstakere i petroleumsvirksomheten er på lik linje med andre arbeidstakere i Norge omfattet av ulike trygde- og forsikringsordninger ved yrkesskade og sykdom. Ved yrkesskade og visse likestilte sykdommer, jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-4, gis det såkalte yrkesskadefordeler. Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeidsgiver en plikt til å tegne forsikring til dekning av yrkesskade og yrkessykdom for arbeidstaker. Særytelsene fra folketrygden er ikke ment å skulle gi full dekning for faktiske utgifter og inntektstap i forbindelse med yrkesskade. Yrkesskadeforsikringen er derimot ment å skulle dekke differansen mellom folketrygdens ytelser og de faktiske utgifter og inntektstap. Dersom erstatningsvilkårene er oppfylt, vil også oljeselskapene kunne bli erstatningsansvarlige for tap som følge av forvoldt skade på arbeidstakere i petroleumsvirksomheten.

De ovenfor nevnte ordningene er etter min mening tilfredsstillende. Norge har et godt utbygd helse- og velferdssystem. Regjeringen ønsker ikke å etablere særordninger for arbeidstakere på sokkelen, og arbeidstakere i petroleumsvirksomheten må i utgangspunktet omfattes av de samme ordninger som resten av arbeidslivet. Opprettelse av en generell kompensasjonsordning for etterlatte eller skadede etter ulykker på kontinentalsokkelen er således på det nåværende tidspunkt ikke på dagsordenen. Dersom det finnes tilfeller som ikke fanges opp av de eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger, må det vurderes særskilte løsninger for disse.