Line Henriette Holten (KrF): Nasjonalt råd for forurensende sedimenter hadde sitt siste møte 13. juni. I rådets oppsummeringsrapport gis anbefalinger og synspunkter på en rekke tiltak mot forurensende sedimenter. Rapporten fra den tverrfaglige ekspertisen konkluderer med at det er stor kunnskapsmangel på området, og at det er særlig stor usikkerhet omkring miljørisiko knyttet til sedimentbundet TBT.
Hva vil statsråden gjøre for å øke kunnskapen om forurensende sedimenter?
Begrunnelse
Nasjonalt råd for forurensende sedimenter ble oppnevnt av Miljøverndepartementet 1. oktober 2003, med en funksjonstid frem til 30. juni 2006. Rådet har hatt om lag 28 medlemmer fra ulike miljøer som forskning, forvaltning, entreprenører og nærings- og miljøorganisasjoner. Rådets mandat var å identifisere kunnskapshull innen fagområdet, bidra til at nødvendig kunnskap fremskaffes og tas i bruk, bidra med forslag til løsninger, gi anbefalinger til SFT og andre beslutningstakere, og bidra til å forankre resultater og strategier i fagmiljøer, organisasjoner og i samfunnet for øvrig.
Rådets oppsummeringsrapport preges av to hovedkonklusjoner. Den ene er at det gjøres grundige vurderinger av miljøgevinsten før tiltak. Den andre er hvorvidt det finnes nok kompetanse til å gjøre slike vurderinger på en god og sikker måte. Rapporten som foreligger er av generell karakter, og fokuserer ikke på mudringen i Oslo havn spesielt. Det er likevel mulig å trekke tråder til prosjektet i Oslo havn ut fra det generelle materialet i rapporten. I rapporten heter det blant annet: "Mudring er et stort fysisk inngrep med potensial for spredning av forurensende sedimenter. Hvilken mudringsteknologi som skal velges, krever nøye vurdering [...] Et gjennomgående problem knyttet til mudring er restforurensing." Det understrekes at en bør bruke siltskjørt rundt mudringsfartøyet. Det blir ikke benyttet i Oslo havn.
I rapporten heter det videre: "Som en del av beslutningsgrunnlaget for et tiltaksprosjekt, må det gjennomføres en vurdering av risiko knyttet til sedimentforurensningens biotilgjengelighet og giftighet. Økt kunnskap om miljøeffekter og erfaring med økotoksikologiske studier er ønskelig. Spesielt fremheves behovet for økt kunnskap om miljørisiko knyttet til TBT, som det er knyttet stor usikkerhet til. TBT er svært utbredt i havnesedimenter og stoffet er ofte styrende for vurdering av tiltaksbehov."
Oslo havn-prosjektet er også av en størrelse rådet ikke anbefaler: "Mekanisk, kjemisk, biologisk og termisk behandling krever ny FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) [...] Det er viktig å kunne utvikle nye konsepter som i første rekke kan brukes på små volumer sterkt forurensende sedimenter".
Kunnskapsmangelen går som en rød tråd gjennom rapporten, der det heter at "kunnskapen om effekten av forurensing av bunnfauna og effekten av ulike tiltak (mudring og tildekking) på fauna er fragmentarisk. Kunnskapen om koblingen mellom nivåer av miljøgifter i bunnsedimenter og fisk og i hvilken grad sedimentene kan kobles direkte til kostholdsråd på fisk og skalldyr er fortsatt utilfredsstillende."