Ketil Solvik-Olsen (FrP): Konflikt mellom storsamfunn og lokalsamfunn om vern av arealer er en kjent problemstilling. I hele forrige stortingsperiode uttrykte stortingsflertallet gang på gang bekymring for det høye konfliktnivået i verneprosesser. Den rød-grønne regjeringen har gitt inntrykk av å ta problemet på alvor. Likevel ser vi stadig eksempler på at lokalbefolkningen føler seg overkjørt av vernebyråkratiet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at verneprosesser gjennomføres i reelt samarbeid med lokalbefolkningen?
Begrunnelse
I valgkampen etterlyste regjeringspartiet Senterpartiet en vernepause, slik at man kunne evaluere alle sider av eksisterende vern før man gikk videre med nye vern. Senterpartiet har gitt inntrykk av at deres inntreden i regjering sikrer at Regjeringen skal inkludere og lytte bedre til lokalsamfunn i vernearbeid. Oppslag i media tyder på at det ikke har gitt resultater ennå.
I avisen Selbyggen 5. mai 2006 omtales prosessen som er tenkt å lede frem til landskapsverneområdet for Hyllingsdalen-Skardsfjella. Ifølge avisen har "En opprinnelig plan om å verne bare Hyllingsdalen i Brekken endt med at det blir større vern i Tydal. Begge steder protesterer grunneierne. Prosessen er som å kjempe mot Goliat, uten i det hele tatt å bli hørt, mener både ekteparet Thorsvoll i Brekken og Odd Håvard Morset i Stugudal". "Forvaltningen tar seg til rette på sine premisser. Vi har nok ikke så hard tone som tydalingene, og har kanskje derfor fått flyttet vernegrensene litt. Men det er liten tvil om at naturvernet brukes mot oss som vil leve her ute og av gårdens ressurser, sier ekteparet Thorsvoll."
I Nationen 2. juni 2006 kan man også lese om dette: "Grunneiere på Røros føler seg strupt av statens iver etter å verne natur. I går tok de turen til hovedstaden for å klage." "Det som har fått begeret til å flyte over, er planene om et nytt landskapsvernområde i Skardsfjella-Hyllingsdalen. Dette vil innskrenke næringsutøvelsen for 52 grunneiere i Røros og 10 i Tydal kommune.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har på egenhånd utvidet området utover det St.meld. nr. 62 (1991-92) la opp til. Nå omfatter forslaget, som er ute på høring, 333,5 kvadratkilometer."
Nationen konkluderer på lederplass 6. juni 2006: "Vi må bevare Norge. Få land i verden har våre forutsetninger for et levende landskap og miljø for etterslekten. Det betyr på ingen måte at den vernepolitikk Norge har ført i de siste 30 år, og fortsatt fører, har vært vellykket."
"Så dukker miljøvernbyråkratiet opp i skogen. Isteden for en prat naturforvaltere imellom, får lokalbefolkningen brev om igangsatt vernearbeid og forbud opp og i mente. Forvaltningsplaner og erstatning må vente til en fjern fremtid.
Elin Stenvold fra Røros var denne uka på Stortinget sammen med andre grunneiere, for å fortelle om at hun ikke en gang får organisere rideturer i det som skal bli Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde."
"Selv plantene forstår altså det vernebyråkratiet ikke fatter, at aktiv, bærekraftig bruk er godt norsk naturvern. Sp bør manne seg opp i regjering, og stå for det partiet lokket velgere med: Før vi verner mer, må vi først lage dynamiske forvaltningsplaner både for gamle og nye verneområder, og gi full erstatning der bruk og rettigheter må vike.
Vi må slutte å trykke osteklokka ned over stadig nye deler av landet. Den kveler både folk og natur."