Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1090 (2005-2006)
Innlevert: 26.06.2006
Sendt: 27.06.2006
Besvart: 04.07.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): I forhold til produksjonsinntektene betaler nye småkraftverk opp til dobbelt så mye eiendomsskatt som større og eldre kraftverk. Dette begrenser igangsetting av nye småkraftverk som får høyere eiendomsskatt jo dyrere utbyggingskostnaden er.
Vil finansministeren foreslå endringer i lovverket for å hindre at uforholdsmessig høy eiendomsskatt begrenser igangsetting av en type kraftverk som et bredt politisk flertall hilser velkommen?

Begrunnelse

De nåværende eiendomsskatteregler gjør at utbygging av nye småkraftverk belastes forholdsvis mye med eiendomsskatt og av den grunn er mindre lønnsomme å bygge ut. Slik reglene nå er, blir eiendomsskatten høyere jo dyrere utbyggingskostnaden pr. MWh er. Dette hindrer nye prosjekter og straffer nye anlegg som fra før har høye kostnader i oppstartperioden, noe som er vanlig for nye kraftverk med driftsjusteringer mv.
Som eksempel viser jeg til Stølskraft AS, et kraftverk som produserer elektrisk kraft av drikkevannet til Nord-Jæren. Med en budsjettert omsetning på 1,6 mill. kr i året, betaler selskapet hele 9 pst. av omsetningen (ca. 145 000 kr) i eiendomsskatt pga. eksisterende regler.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: For kraftanlegg beregnes eiendomsskatten etter den verdi eiendommen er satt til ved ligningen, dvs. skattemessig formuesverdi, jf. eigedomsskattelova § 8 første ledd, jf. skatteloven § 18-5. Både for store og små kraftanlegg fastsettes (takseres) anleggets skattemessige formuesverdi etter regler som i utgangspunktet bygger på et markedsverdiprinsipp.

Etter hovedregelen verdsettes kraftanlegg etter en avkastningsmetode basert på nåverdien av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid, dvs. et kontantstrømsprinsipp, jf. skatteloven § 18-5 første til fjerde ledd. Verdsettelse etter disse regler vil dels reflektere verdien av naturressursen og dels verdien av de investeringene som er foretatt i anlegget. Denne metoden gir et godt uttrykk for markedsverdien av kraftanlegget, men er administrativt krevende.

Unntak gjelder for kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA. For slike små kraftanlegg settes skattemessig formuesverdi lik skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 18-5 femte ledd. Unntaksregelen ble innført etter forslag i Ot.prp. nr. 22 (1996-97) hvor departementet i avsnitt 5.2 oppsummerte begrunnelsen slik:

"Dette (dvs. en nedre grense for anvendelse av de ordinære regler) vil gi en betydelig forenkling både for skattytere og ligningskontorer. Samtidig vil de skattemessige verdiene i rimelig grad reflektere markedsverdiene på mindre kraftverk. Å legge skattemessige verdier til grunn ved formuesfastsettelsen vil være i samsvar med det som gjelder for annen virksomhet."

Som det framgår, er hovedbegrunnelsen bak bestemmelsen i skatteloven § 18-5 femte ledd om taksering av små kraftanlegg å ivareta hensynet til enkle regler for kommunene og skattyterne. Verdsettelse av disse anleggene etter lovens hovedregel for større anlegg vil komplisere gjennomføring av beskatningen i vesentlig grad.

Om valg av skattemessige verdier som den forenklede verdsettelsesnorm for småkraftanleggene, het det i Ot.prp. nr. 22 (1996-97) for øvrig:

"For et nytt kraftverk vil investeringskostnadene normalt tilsvare de skattemessige verdiene av driftsmidlene i kraftverket. For nye, marginalt lønnsomme kraftverk (dvs. verk uten grunnrente) vil også investeringskostnaden i stor grad samsvare med markedsverdien av kraftverket. For svært lønnsomme kraftverk (kraftverk med grunnrente) vil markedsverdien normalt ligge over investeringskostnaden. Forutsatt om lag uendret realpris på kraft, vil den reelle markedsverdien gradvis reduseres etter som kraftverket blir eldre og utskiftingstidspunktet for driftsmidlene nærmer seg."

Verdsettelsen av nye små kraftanlegg basert på skattemessige verdier vil utvikle seg uavhengig av endringer i kraftprisene og vil regelmessig bli redusert etter hvert som driftsmidlene nedskrives. Over tid - gitt uendrede eller økende realpriser på kraft - vil verdsettelser fastsatt etter de skattemessige verdier kunne bli lavere enn ved verdsettelse etter hovedregelen med anvendelse av et kontantstrømsprinsipp. Herunder bemerkes at for kraftanlegg som verdsettes etter hovedregelen i skatteloven § 18-5 første til fjerde ledd, gjelder regler om minimumsverdi på kraftanlegget for eiendomsskatteformål, jf. eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd. Reglene om minimumsverdi gjelder ikke for små kraftanlegg som verdsettes etter unntaksregelen.

I oppstartsfasen for kraftanlegg med marginal lønnsomhet vil investeringskostnadene kunne ligge tett opp til kraftverkets markedsverdi slik verdien fastsettes etter hovedregelen. Høye investeringskostnader skal i utgangspunktet reflekteres ved verdsettelse både etter hovedregelen og etter unntaksregelen for små kraftanlegg.

Ovenstående er for øvrig en generell konsekvens av høye investeringskostnader i kraftsektoren, og som oppveies av at investeringen over tid vil kunne gi avkastning utover normalavkastningen - grunnrente. I denne sammenheng vises til at kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, er unntatt fra reglene om fastsetting av grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 18-3 syvende ledd.

Jeg er for øvrig ikke kjent med undersøkelser som viser at verdsettelse etter unntaksregelen for små kraftanlegg systematisk eller konkret gir vesentlig høyere eiendomsskattegrunnlag i oppstartfasen sett i forhold til produksjonsinntektene enn verdsettelse etter hovedregelen. Jeg finner ikke nå tilstrekkelig grunnlag til å foreslå endringer i reglene om verdsettelse av små kraftanlegg.