Svar
Kristin Halvorsen: Skatteplikten for utenlandske selskaper
Etter norsk intern rett er utenlandske selskaper som deltar i eller driver virksomhet i Norge, skattepliktige hit for inntekt av slik virksomhet. Den norske beskatningsretten kan imidlertid være begrenset av skatteavtalen med den enkelte, utenlandske stat. Etter skatteavtalene kan virksomhetsinntekter som et utenlandsk foretak oppebærer i Norge bare skattlegges i Norge dersom foretaket har fast driftssted her, slik skatteavtalen definerer dette driftsbegrepet. Et fast driftssted etter skatteavtalen anses normalt ikke å foreligge før virksomheten har vart en viss tid. Når det gjelder bygg- og anleggsvirksomhet, er tidsfristen for når det skal anses å foreligge et fast driftssted særskilt fastsatt i de skatteavtalene som Norge har inngått. Fristen varierer fra avtale til avtale og er normalt enten 6 eller 12 måneder. Enkelte avtaler har imidlertid kortere eller lengre frist enn dette. For eksempel er fristen 18 måneder etter skatteavtalen mellom Norge og Polen. Dette medfører at et polsk selskap kan gjennomføre et bygge- eller anleggsprosjekt i Norge uten at det oppstår skatteplikt, hit for selskapet, dersom byggeprosjektet ikke varer lenger enn 18 måneder. Dersom tidsfristen etter skatteavtalen overskrides, er imidlertid virksomhetsinntekten skattepliktig til Norge for hele prosjektperioden.
Skatteplikten for utlendinger ansatt i utenlandske selskaper
Etter norske interne regler er utenlandske ansatte hos utenlandske selskaper som driver bygge- eller anleggsvirksomhet i Norge skattepliktige til Norge, dersom arbeidet utføres her i landet. Men også for denne gruppen vil en skatteavtale kunne begrense den norske beskatningsretten. I de skatteavtalene som Norge har inngått, vil en person som utfører arbeid i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver ikke bli skattepliktig hit med mindre arbeidsoppholdet varer mer enn 183 dager i løpet av en 12-måneders periode. Et arbeidsopphold fra mai ett år til september året etter, bare avbrutt av vanlige hjembesøk og ferier, vil altså lede til skatteplikt hit for lønnen til den utenlandske arbeideren.
Enkelte skatteavtaler benytter inntektsåret som avgrensningsperiode for de 183 dagene i stedet for løpende 12-måneders perioder, for eksempel skatteavtalen mellom Norge og Polen. Dersom arbeidstakeren kommer til Norge i juli i et år og avslutter arbeidsoppdraget i juni året etter, vil arbeidsoppholdets lengde i Norge kunne vare nesten ett år (under 183 dager i hvert av de to kalenderårene), uten at det oppstår norsk skatteplikt på lønnsinntekten. Dersom tidsfristene etter skatteavtalen overskrides, er imidlertid lønnsinntekter skattepliktig til Norge for hele arbeidsperioden.
Har den utenlandske arbeidsgiveren fast driftssted i Norge, vil den utenlandske arbeidstakeren bli skattepliktig til Norge fra første arbeidsdag, uansett varigheten av oppholdet her. Det samme gjelder for utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid for norske arbeidsgivere eller er leiet ut fra en utenlandsk arbeidsgiver til et norsk selskap for å utføre arbeid for det norske selskapet.
Registreringsplikt
Enhver næringsdrivende og ethvert offentlig organ som gir personer bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet et oppdrag i Norge, er pliktig til gi opplysninger om slike kontrakter til norske skattemyndigheter. Plikten til å gi opplysninger påhviler ikke bare norske oppdragsgivere, men også utenlandske oppdragsgivere som driver sin virksomhet eller deler av sin virksomhet innenfor norsk beskatningsområde. Utenlandske oppdragsgivere er ikke fritatt for denne opplysningsplikten selv om de er fritatt for egen skatteplikt gjennom skatteavtalen som Norge har med vedkommendes hjemland. Plikten er heller ikke avhengig av at den utenlandske oppdragsgiver er skattepliktig hit.
Oppdragsgiver skal gi opplysninger om ethvert oppdrag uansett bransje. Plikten til å gi opplysninger omfatter også oppdrag gitt til oppdragstakere nedover i kontraktkjeden. I tillegg omfatter rapporteringsplikten alle arbeidstakere knyttet til oppdraget og eventuelle underoppdrag her i landet. Unntatt fra rapporteringsplikt er bare norske arbeidstakere ansatt hos person bosatt i Norge eller selskap hjemmehørende i Norge. Arbeidstakere som arbeider i Norge for utenlandsk oppdragsgiver/oppdragstaker, skal derfor rapporteres. Det skal også alle utenlandske statsborgere som arbeider i Norge for norsk oppdragsgiver/oppdragstaker.
Rapporteringen skal skje snarest etter at kontrakt er gitt og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt.
Finansdepartementet nedsatte 7. februar 2006 en arbeidsgruppe til utredning av revisjon av ovennevnte rapporteringsregler. Bakgrunnen for revisjonen var blant annet at det er usikkert om reglene er forenlig med Norges forpliktelser etter EØS-regelverket. Usikkerheten gjelder de plikter som bare pålegges i forhold til utenlandske arbeidstakere, og som derfor kan hevdes å være et hinder for fri bevegelse av arbeidskraft til Norge. I mandatet for arbeidsgruppen er det uttalt at forslaget til nye regler skal være begrunnet i skattemessige hensyn (forhindre skatteunndragelser og svart arbeid). Arbeidsgruppen avga sin rapport 23. mai 2006. Rapporten er nå til behandling i departementet.
Kontroll
Viktige deler av skattekontrollen rettet mot utenlandske entrepriser i Norge er sentralisert til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes (og til skattefogden i Rogaland når det gjelder innkreving). Dette gir en sentral oversikt over utviklingen og de utfordringer som den fører med seg, Videre gir denne sentraliseringen anledning til å utvikle spesialkompetanse på utenlandskontroll. Området er krevende, både på grunn av komplisert regelverk og på grunn av forholdet til de aktuelle hjemstater. For øvrig har Skattedirektoratet selv en aktiv rolle i tilretteleggingen av dette kontrollarbeidet over landegrensene.
Et utenlandsk selskap som driver virksomhet i Norge er som nevnt foran, skattepliktig til Norge etter norsk intern rett. Ligningslovens regler gjelder således også overfor utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge. Dette betyr at når et utenlandsk selskap befinner seg i Norge, er det omfattet av de samme regler for kontroll som gjelder for norske selskaper. At beskatningsretten i Norge kan være begrenset av skatteavtaler, får ingen betydning for retten til å kontrollere om selskapene følger sine plikter etter ligningsloven. Ligningsmyndighetene har hjemler til å kontrollere om skattyterne gir pliktige opplysninger om seg selv og sine ansatte, herunder for eksempel at lønnsinnberetninger er korrekte.
Bygge- og anleggsbransjen har i kontrollsammenheng vært et satsingsområde for skatteetaten i lengre tid, og vil også være det framover. Ved store byggeprosjekter foretar ligningsmyndighetene jevnlig stedlige kontroller i tillegg til å gi mye informasjon til de involverte parter i prosjektet. I de største byggeprosjektene gjennomføres ofte kontrollene i samarbeid med andre etater som politi, toll, arbeidstilsyn osv. Arbeidstilsynets oppgaver vil være kontroll av arbeidskontrakter og sikkerhet ved arbeidsplassen. Skatteetaten er med i et prosjekt kalt "Seriøsitet i byggebransjen", initiert av Byggenæringens landsforbund (BNL). Prosjektet har resultert i flere tiltak. Et av disse er det som kalles "StartBank". Tiltaket ble lansert 13. juni 2005 og er en felles kvalifikasjonsording for leverandører. Ordningen går ut på at leverandører må gjennom en kvalifiseringsprosess for å kunne bli godkjent som en seriøs leverandør. Et annet tiltak er "Registerinfo", som er et informasjonskontor for byggenæringen etablert 1. januar 2005. Byggenæringen i Norge er selv interessert i å redusere den svarte økonomien i bransjen for å hindre konkurransevridning og dårlig omdømme. Ved opprettelsen av denne enheten har næringen nå kun èn, felles enhet å forholde seg til for å få tilgang på den informasjonen de trenger for å vurdere anbudsgiveres seriøsitet før det inngås kontrakt. For at oppdragsgiver skal kunne sjekke ut sine oppdragstakere, må de be om en fullmakt fra oppdragstaker til å sjekke ut dennes skattedata. Allerede i dette ligger det en utsiling av useriøse og dermed lite samarbeidsvillige oppdragstakere.
Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet utrede om det i bygge- og anleggsbransjen bør innføres et ansvar for hovedentreprenør for betaling av skatter og avgifter i hele entreprisen, kombinert med en tilbakeholdsrett i deler av entreprisevederlagene fra hovedentreprenøren. Et mål for utredningen er å finne fram til eventuelle regler som på en effektiv måte forhindrer at skatter og avgifter unndras, samtidig som ulempene ordningen vil medføre, herunder likviditetsbelastningen for underentreprenørene ved slik tilbakeholdelse, begrenses i størst mulig grad. Utredningen vil bli oversendt departementet til høsten.
Utveksling av opplysninger med utenlandske myndigheter
Når et selskaps virksomhet i Norge er opphørt, er kontroll hos selskapet (i dets hjemland) avhengig av hjemmel i for eksempel en skatteavtale eller annen internasjonal avtale. Det er bestemmelsene om utveksling av opplysninger i slike avtaler som kan danne grunnlaget for at norske ligningsmyndigheter eksempelvis skal kunne foreta bokettersyn hos en skattyter i en annen stat. De fleste norske skatteavtaler inneholder bestemmelser om utveksling av opplysninger.
Bestemmelsene brukes oftest til å utveksle opplysninger i mer tradisjonell forstand, dvs. automatisk eller spontan utveksling av inntektsbeløp, fakturaer osv., men brukes også til innhenting av nærmere opplysninger om en skattyter gjennom skriftlige eller muntlige henvendelser til den annen stats skattemyndigheter.
Skatteetaten er opptatt av å bekjempe svart økonomi i alle former, og ikke minst den som krysser landegrensene. Jeg ser positivt på de igangsatte tiltak, og er åpen for flere når anledningen byr seg. Jeg forbereder et utvalg til å utrede tiltak mot skatteunndragelser mer generelt, og forholdet til utlandet vil bli en naturlig del av dette utredningsarbeidet. Gjennom Finansdepartementets deltakelse i EMØK (Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet) kan også behovet for samordnet, tverrsektoriell planlegging og innsats ivaretas.