Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1106 (2005-2006)
Innlevert: 30.06.2006
Sendt: 30.06.2006
Besvart: 12.07.2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): 10 år etter vedtaket om integrering av funksjonshemmede i norsk idrett, konkluderer en rapport fra Norges Idrettshøgskole med at det er langt igjen til målet. Rapporten er særlig kritisk til at antall integreringskonsulenter er kraftig redusert i løpet av tiårsperioden. 25 særforbund har nå overtatt ansvaret for funksjonshemmede idrettsutøvere.
Hvordan vil statsråden bidra til at det blir flere integreringskonsulenter slik at funksjonshemmede kan få et godt idrettstilbud?

Begrunnelse

I forkant av integreringsprosessen var mange innen handikapidretten bekymret for at integrering i idrettens særforbund bare ville gagne de "sprekeste", mens de med mer omfattende funksjonsnedsettelser ville få et dårligere tilbud. Derfor ble det blant annet lagt føringer om at særforbundene skulle gi et tilbud til alle. 10 år etter konkluderer rapporten med at Norges Idrettsforbund og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ikke har klart å lage strategier for hvordan personer med stort assistansebehov skal få et tilbud etter at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund forsvinner i 2007.
Det mest alvorlige er at antall integreringskonsulenter har blitt kraftig redusert. En av forutsetningene for integreringsprosessen var at det skulle bygges opp et landsdekkende korps av faglig kompetente idrettsveiledere som skulle være bindeledd mellom lokale, regionale og sentrale ledd. Nedbyggingen av antall integreringskonsulenter har vært svært skadelig for integreringsprosessen og for samarbeidet med kommunene.
Det er dessuten viktig med en klarere oppgave- og ansvarsfordeling mellom idretten og det offentlige. Flere av særforbundene har påpekt dette, blant annet Norges Svømmeforbund. Norges Skiforbund forsøker nå å etablere et mer formelt samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner for å nå ut til flere funksjonshemmede med informasjon om hva de kan tilby.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: I 1996 vedtok Idrettstinget, som er norsk idretts øverste myndighet, å videreføre visjonen "Idrett for alle" ved å starte en prosess for å integrere funksjonshemmede idrettsutøvere i ordinær idrett. Målet var at mennesker med funksjonshemninger skulle ha samme mulighet som andre for å ha et aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. Vedtaket innebar en organisasjonsmessig endring ved at det er særforbundene som skal ha ansvaret for å gi funksjonshemmede et tilbud gjennom sine lag.

Det er viktig å understreke at det er idrettsorganisasjonene selv som har vedtatt å overføre ansvaret med å videreutvikle idrettstilbudet for funksjonshemmede til særforbundene. Bakgrunnen for vedtaket er at dette skal bidra til å sikre et bedre og bredere idrettstilbud i lokalmiljøene.

Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette omfatter selvsagt også funksjonshemmede og grupper med særskilte behov for tiltrettelegging for å kunne drive idrett.

Kultur- og kirkedepartementet har søkt å bidra til å styrke idrettstilbudet for funksjonshemmede med ulike virkemidler. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede brukere. Slik tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Departementet har en egen tilskuddsordning til tiltak for grupper med spesielle behov. I tillegg gis det økonomisk støtte til det arbeidet som gjøres innenfor idretten.

Kultur- og kirkedepartementet har støttet den pågående integreringsprosessen økonomisk over flere år. Departementet finner det positivt at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og særforbundene ønsker å intensivere innsatsen og bedre aktivitetstilbudet for funksjonshemmede. Det er nå 25 særforbund som har overtatt ansvaret for funksjonshemmede idrettsutøvere, og etter planen skal de resterende aktuelle forbund ha overtatt ansvaret i løpet av 2006/2007.

Når det gjelder representanten Dåvøys spørsmål om behovet for integreringskonsulenter, vil det være opp til idrettsorganisasjonene selv å avgjøre hvordan arbeidet best kan organiseres for å nå det overordnede målet.

Det er viktig at nødvendig kompetanse ivaretas i den pågående prosessen. Jeg vil i den forbindelse vise til at idrettsstyret i mai i år gjorde et vedtak om overtakelse av oppgaver og ansatte fra Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) til NIF. I vedtaket heter det: "Idrettsstyret vil ta vare på og videreutvikle relevant spisskompetanse og nettverk som er bygget opp på fagområdet, slik at NIF koordinere og støtte særforbundene faglig i dette arbeidet."

På samme måte som tidligere vil departementet gjennom sin tilskuddsforvaltning bidra til at norsk idrett kan opprettholde og videreutvikle sitt tilbud om idrett og fysisk aktivitet for funksjonshemmede.