Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1124 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 12.09.2006 av justisminister Knut Storberget

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Synes statsråden det vil være fornuftig å få på plass en permanent legebemanning ved 330 skvadronen på Rygge, og vil eventuelt statsråden følge opp saken med sikte på en slik permanent bemanning?

Begrunnelse

Ved Rygge flystasjon er 330 skvadronen stasjonert. Helikoptertjenesten dekker hele Østlandet, men har ingen fast lege stasjonert på stasjonen. Dette medfører at man må påregne ca. 35 minutter gjennomsnittlig ventetid fra man får beskjed om utrykning til en lege kan være på plass og bli med helikopteret ut på oppdrag.
Det å få til en fast legebemanning vil være viktig. Når ulykker først inntreffer, er det viktig at helikoptertjenesten raskt kan ta av og komme frem til bestemmelsesstedet. En slik ventetid man i dag opererer med er svært uheldig.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I 1970 ble fire redningshelikopterbaser opprettet på Sola, Ørlandet, Bodø og Banak, og opprinnelig ble disse opprettet uten lege. I forbindelse med at redningshelikoptrene i 1988 ble med i Helse- og omsorgsdepartementets luftambulanseplan, begynte man å ha med leger på redningshelikoptrene.

I 1999 ble ett helikopter stasjonert på Rygge. Helikopteret på Rygge har ikke egen flygebesetning, men flygebesetningene på de andre basene reiser på omgang til Rygge.

På alle basene, inklusiv Rygge, har kravet hele tiden vært at det er beredskap på én time for både flygebesetning og lege. I kontortiden er i praksis beredskapstiden for flygebesetningen kortere fordi de da i utgangspunktet oppholder seg på basen. Legen er på vakt på nærmeste sykehus og gjør sin jobb som lege der, inntil alarmen går.

Siden flygebesetningen Rygge ikke har sitt arbeidssted der, bor de heller ikke i omegn. Besetningen er på "tjenestereise" dit én uke av gangen og bor da inne på området. Dette innebærer at Rygge i praksis har den samme tilgjengeligheten til flygebesetningen hele døgnet og ikke bare i kontortiden, men formelt er beredskapen på én time.

Det var først ved innføring av tilstedevakt at dette ble endret ved noen av basene. I 2004 innførte Bondevik II tilstedevakt på Sola, og 1. juli i år innførte nåværende regjering tilstedevakt på Banak. Tilstedevakt innebærer at både legen og flygebesetningen skal oppholde seg på basene i nærhet av helikopteret, 24 timer i døgnet.

Jeg anser tilstedevakt som viktig for å forbedre redningstjenesten, og det er Regjeringens mål at også de tre resterende redningshelikopterbasene inkludert Rygge, skal få tilstedevakt. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette innebærer store tilretteleggelser som kan by på både praktiske og økonomiske utfordringer. For Rygge sin del så krever det at det utdannes flere flygebesetninger, siden Rygge til nå ikke har hatt egne. Det må ansettes fast vedlikeholdspersonell og tilrettelegges for at vedlikehold kan skje på Rygge. Videre må det bygges nye forlegningsfasiliteter siden det med dette kreves at personellet skal oppholde seg på basen i en annen grad enn tidligere. Det må også kjøpes utvidet legeberedskap. De økonomiske kostnadene ved å få på plass tilstedevakt på Rygge er betydelige. Hvor tallet 2,3 mill. kr som har versert i media har oppstått, er ukjent. Tallet er beskjedent i forhold til den reelle kostnaden.

Jeg gjør det jeg kan for at også de andre basene skal få tilstedevakt, men når det gjelder takten på den videre innføringen, så kan jeg som du nok er kjent med, i dag ikke si noe om budsjettet for 2007.