Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Etter Regjeringens definisjon av fattigdom er en enslig person fattig dersom vedkommende har en årlig inntekt etter skatt mindre enn 95 000 kr. For personer som ikke blir omfattet av skattebegrensningsregelen vil en lønnsinntekt på 95 000 kr utløse 15 054 kr i skatt. Dette betyr at personer som ikke har nok penger til å delta i et vanlig sosialt liv, likevel kan bli avkrevd skatt.
Synes finansministeren det er riktig at mennesker som har under eksistensminimum i inntekt skal betale skatt?

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen legger vekt på at skattesystemet skal bidra til en mer rettferdig fordeling. Skattesystemet bidrar til omfordeling både ved at høyinntektsgrupper betaler en relativt høyere andel av inntekten i skatt, dvs. at gjennomsnittsskatten stiger med inntekten, og ved at skatt i stor grad bidrar til å finansiere offentlige utgifter (overføringer, goder og tjenester) som relativt sett kommer lavinntektsgrupper mest til gode. Norge har allerede lav skatt på lave inntekter sammenliknet med de andre nordiske landene.
Skattelettelser kan bare i begrenset grad løse problemer knyttet til svært lav inntekt. Det skyldes både at personer med de laveste inntektene betaler relativt lite i skatt, og at problemet er svært sammensatt, og dermed krever mer målrettede tiltak enn generelle skattelettelser.
Regjeringen har varslet at skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Ved å øke skatten for de med høye inntekter og formuer og redusere muligheten og lønnsomheten av skattetilpasninger, kan vi øke skatteinngangen og dermed få rom blant annet til å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet. Det gir mulighet for mer målrettede tiltak overfor lavinntektsgruppen enn om det ble gitt skattelettelser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar