Per-Willy Amundsen (FrP): I høringen om UDI-skandalen 1. juni 2006 kom det frem fra de ansattes representanter at man i tvilssaker skulle avgjøre saken i søkerens favør, og at dette var en praksis som var forankret i UDIs ledelse.
Hva mener statsråden at UDI skal gjøre i tvilssaker, skal de avgjøres i søkerens favør eller disfavør?
Begrunnelse
Hovedtillitsvalgt for Norges Juristforbund i UDI, Stein Wiik, oppklarte spørsmålet om hva som skulle gjøres hvis saksbehandlerne var i tvil på følgende måte i UDI-høringen 1. juni 2006: "Hvis man var i tvil om å si ja eller nei, var beskjeden klar. Våre medlemmer oppfattet den beskjeden som soleklar. Var man i tvil, så ja. Hvis man mente noe annet, kunne man på en måte risikere å få beskjed om at det kanskje ikke var det man burde mene - for å si det slik." Senere i høringen ble det bekreftet at saksbehandlerne hadde en forståelse av at dette var en instruks eller ordre fra UDIs direktør, Trygve G. Nordby. Her var det med andre ord ingen tvil om hva saksbehandlerne skulle gjøre i tvilstilfeller, søknader skulle innvilges for enhver pris.
Det reises ofte tvil i utlendingssaker, blant annet fordi søkeren kan oppgi åpenbart feilaktige opplysninger når det gjelder asylgrunnlag, reiserute, bosted i hjemlandet, tilhørighet til gruppe, nasjonalitet og identitet. Svært ofte i utlendingssaker foreligger det klart motstridende eller usannsynlige opplysninger. Disse må sjekkes opp, og slikt tar tid. Jo mer man kontrollerer i en sak av denne art, desto mer vil grunnlaget for søknaden normalt svekkes.
Normen burde være at oppholdstillatelse ikke gies i tvilssaker.
Loven er imidlertid ikke klar på dette området, men i stedet for å tette dette smutthullet valgte UDIs ledelse å utvide det, med det resultat at det i Norge i dag lovlig oppholder seg tusenvis av utlendinger som ikke nødvendigvis burde ha vært her. Blant disse skjuler det seg antagelig en del kriminelle og potensielle terrorister med falsk identitet.