Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1132 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 08.09.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): I høringen om UDI-skandalen 1. juni 2006 kom det frem fra de ansattes representanter at man i tvilssaker skulle avgjøre saken i søkerens favør, og at dette var en praksis som var forankret i UDIs ledelse.
Hva mener statsråden at UDI skal gjøre i tvilssaker, skal de avgjøres i søkerens favør eller disfavør?

Begrunnelse

Hovedtillitsvalgt for Norges Juristforbund i UDI, Stein Wiik, oppklarte spørsmålet om hva som skulle gjøres hvis saksbehandlerne var i tvil på følgende måte i UDI-høringen 1. juni 2006: "Hvis man var i tvil om å si ja eller nei, var beskjeden klar. Våre medlemmer oppfattet den beskjeden som soleklar. Var man i tvil, så ja. Hvis man mente noe annet, kunne man på en måte risikere å få beskjed om at det kanskje ikke var det man burde mene - for å si det slik." Senere i høringen ble det bekreftet at saksbehandlerne hadde en forståelse av at dette var en instruks eller ordre fra UDIs direktør, Trygve G. Nordby. Her var det med andre ord ingen tvil om hva saksbehandlerne skulle gjøre i tvilstilfeller, søknader skulle innvilges for enhver pris.
Det reises ofte tvil i utlendingssaker, blant annet fordi søkeren kan oppgi åpenbart feilaktige opplysninger når det gjelder asylgrunnlag, reiserute, bosted i hjemlandet, tilhørighet til gruppe, nasjonalitet og identitet. Svært ofte i utlendingssaker foreligger det klart motstridende eller usannsynlige opplysninger. Disse må sjekkes opp, og slikt tar tid. Jo mer man kontrollerer i en sak av denne art, desto mer vil grunnlaget for søknaden normalt svekkes.
Normen burde være at oppholdstillatelse ikke gies i tvilssaker.
Loven er imidlertid ikke klar på dette området, men i stedet for å tette dette smutthullet valgte UDIs ledelse å utvide det, med det resultat at det i Norge i dag lovlig oppholder seg tusenvis av utlendinger som ikke nødvendigvis burde ha vært her. Blant disse skjuler det seg antagelig en del kriminelle og potensielle terrorister med falsk identitet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Stortinget har vedtatt at Utlendingsdirektoratet skal behandle søknader etter utlendingsloven i første instans, i henhold til lovverket vedtatt av Stortinget. Som kjent arbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet for tiden med forslag til ny utlendingslov, som vil bli forelagt Stortinget våren 2007. Stortinget vil da inviteres til på nytt å ta stilling til hovedprinsippene for opphold i Norge.

Mange utlendingssaker, og asylsaker i særdeleshet, inneholder elementer som kan by på tvil. Det kan være tvil om søkerens nasjonalitet, identitet, bakgrunn, om vilkårene for opphold er til stede mv. Jeg antar imidlertid at representanten med tvilssaker sikter til saker der det er tvil om hva utfallet av en søknad bør være, dvs. om søknaden skal innvilges eller avslås.

Alle søknader om opphold etter utlendingsloven skal behandles individuelt, i henhold til kriterier fastsatt i lov og forskrift. I mange tilfeller gir ikke loven eller forskriften et entydig svar på om vilkårene for opphold er oppfylt, i slike tilfeller er det opp til UDI å vurdere om vilkårene er oppfylt. I noen saker må det foretas en helhetsvurdering av alle sakens sider. Det kan ikke fastsettes at tvil enten skal gå i søkers favør eller disfavør, dette vil avhenge av hva det er tvil om og hvilken type sak det gjelder. I asylsaker vil det for eksempel kunne aksepteres større tvil enn i saker om arbeidstillatelse. Det viktige her er hvilke konsekvenser det kan ha for søkeren dersom man fatter et feilaktig vedtak.

Det er for øvrig igangsatt et arbeid i departement og direktorat som oppfølging av konklusjonene og anbefalingene fra granskingskommisjonen, jf. NOU 2006:14. Arbeidet tar også utgangspunkt i mine redegjørelser for Stortinget våren 2006 og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling (Innst. S. nr. 237 (2005-2006)). Oppfølgingen skal bl.a. bidra til bedre kvalitetssikring knyttet til saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll.