Per-Willy Amundsen (FrP): Flere av de 50 iranerne som har fått asyl i Norge fordi de hevdet å være homofile, er eller var gift i hjemlandet før de kom til landet.
Kan statsråden svare på hvor mange av disse som har fått innvilget familiegjenforeninger med eventuelle koner og barn, slik at vi kan få klarhet i hvorvidt den norske gjestfriheten har blitt utnyttet på det groveste?
Begrunnelse
Graver-kommisjonens rapport om UDI-skandalen viste klart og tydelig at UDI verken fulgte de politiske retningslinjene eller politiske signaler. Mens UDI-ledelsen forsikret den politiske ledelsen om at saker med angivelig homofile iranske asylsøkere ble behandlet individuelt og ut fra faren for forfølgelse i hjemlandet, fikk saksbehandlerne følgende beskjed: "Så lenge en legger til grunn at søker er homofil/lesbisk, så skal asyl gis." Allerede den gang var det klart at argumentasjonen en del av søkerne hadde om at de var homofile ikke medførte riktighet, noe fagforeningsrepresentantene i høringen om UDI-skandelen bekreftet. I ettertid har det vist seg at en rekke av de 50 iranerne som fikk asyl under påskudd av at de var homofile har, eller hadde hatt, ektefelle i hjemlandet.
En artikkel i VG 6. juni 2006 viser til at UDI nekter, med støtte fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, å gi opplysninger om hvorvidt noen av de "homofile" asylantene har fått innvilget familiegjenforening med kone og barn i Norge.
Den samme artikkelen referer også til et brev der Arbeids- og inkluderingsdepartementet begrunner denne avgjørelsen på følgende måte: "Departementet har vurdert saken og kommet til at det ikke er riktig å pålegge UDI en slik ekstraoppgave."
Fremskrittspartiet vil ikke akseptere at angivelig homofile får familiegjenforening med kone og barn, at slike opplysninger blir holdt hemmelig av UDI, eller at UDI eventuelt ikke har systemer eller rutiner som gjør det mulig å svare på slike spørsmål.