Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1133 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 08.09.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Flere av de 50 iranerne som har fått asyl i Norge fordi de hevdet å være homofile, er eller var gift i hjemlandet før de kom til landet.
Kan statsråden svare på hvor mange av disse som har fått innvilget familiegjenforeninger med eventuelle koner og barn, slik at vi kan få klarhet i hvorvidt den norske gjestfriheten har blitt utnyttet på det groveste?

Begrunnelse

Graver-kommisjonens rapport om UDI-skandalen viste klart og tydelig at UDI verken fulgte de politiske retningslinjene eller politiske signaler. Mens UDI-ledelsen forsikret den politiske ledelsen om at saker med angivelig homofile iranske asylsøkere ble behandlet individuelt og ut fra faren for forfølgelse i hjemlandet, fikk saksbehandlerne følgende beskjed: "Så lenge en legger til grunn at søker er homofil/lesbisk, så skal asyl gis." Allerede den gang var det klart at argumentasjonen en del av søkerne hadde om at de var homofile ikke medførte riktighet, noe fagforeningsrepresentantene i høringen om UDI-skandelen bekreftet. I ettertid har det vist seg at en rekke av de 50 iranerne som fikk asyl under påskudd av at de var homofile har, eller hadde hatt, ektefelle i hjemlandet.
En artikkel i VG 6. juni 2006 viser til at UDI nekter, med støtte fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, å gi opplysninger om hvorvidt noen av de "homofile" asylantene har fått innvilget familiegjenforening med kone og barn i Norge.
Den samme artikkelen referer også til et brev der Arbeids- og inkluderingsdepartementet begrunner denne avgjørelsen på følgende måte: "Departementet har vurdert saken og kommet til at det ikke er riktig å pålegge UDI en slik ekstraoppgave."
Fremskrittspartiet vil ikke akseptere at angivelig homofile får familiegjenforening med kone og barn, at slike opplysninger blir holdt hemmelig av UDI, eller at UDI eventuelt ikke har systemer eller rutiner som gjør det mulig å svare på slike spørsmål.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar av 14.06.06 på skriftlig spørsmål nr. 993 fra representanten Kari Lise Holmberg. I svaret orienterte jeg Stortinget om at avslaget på VGs innsynsbegjæring var begrunnet i at det ble ansett som svært arbeidskrevende for UDI å foreta en kartlegging av saker der det var søkt om familiegjenforening med asylsøkere som hadde anført homofili som asylgrunnlag. Å pålegge UDI dette ble derfor ikke ansett som ønskelig,

UDI har imidlertid nå på eget initiativ foretatt en kartlegging av saker der det er innvilget asyl eller opphold på grunn av anførsler om homofil legning, og der det i ettertid er søkt om familiegjenforening med enten ektefelle eller barn. UDI har opplyst at gjennomgangen var tidkrevende og er beheftet med usikkerhet, da asylgrunnlaget ikke registreres i datasystemet. I alt har UDI gjennomgått ca. 220 asylsaker frå iranske borgere. Av disse er 22 identifisert som asylsøkere som bl.a. har anført homofili som asylgrunnlag. Dette viser at det opprinnelige anslaget på 50 saker var for høyt. I kun tre av de 22 sakene er det søkt familiegjenforening. En av disse sakene er avslått, mens to er innvilget. I sakene der det er innvilget tillatelse, har det dreid seg om gjenforening med barn fra tidligere ekteskap i Iran og gjenforening med en ektefelle. I sistnevnte sak var hovedpersonens asylinnvilgelse begrunnet i andre forhold enn anførsler knyttet til seksuell legning.

Jeg er fornøyd med den gjennomgangen UDI nå har foretatt og de resultater som er kommet frem av den. Jeg har likevel bedt om at UDI fremover rapporterer til departementet på alle saker der det innvilges asyl eller oppholdstillatelse til iranere på bakgrunn av anførsler om homofil legning, samt saker der iranere som har fått asyl eller oppholdstillatelse på grunn av seksuell legning, søker familiegjenforening. Dette vil gi meg en anledning til å følge med på praksis og vil gi et godt grunnlag for å kunne vurdere om dagens praksis er tilfredsstillende eller om det er ønskelig med endringer.